|
… vår lengsel må alltid være kjærlighet, - det er vår lyst og skam. Ser du da nå at vi diktere ikke kan være vise eller verdige? At vi nødvendigvis må fare vill, nødvendigvis alltid må være løsaktige og følelsens eventyrere? Vår stils mesterlige holdning er løgn og narraktigheter, vår berømmelse og aktverdighet en farse, mengdens tillit til oss høyst latterlig, folke- og ungdomsoppdragelse gjennom kunsten et risikabelt foretagende som burde forbys. For hvordan skulle vel de egne seg til å være oppdragere som er født med en uforbederlig og naturlig dragning mot avgrunnen? Thomas Mann – Døden i Venedig (1912) |
Utallige som havets sand er de menneskelig lidenskaper og ingen av dem ligner hverandre, og alle, de lave som de skjønne, er til å begynne med underlagt menneskets herredømme, men blir sidenhen til uhyggelige tyranner. Nicolai Gogol - Døde sjeler (1842) |
Hvert erotisk forhold beror på en uskreven kontrakt som de elskende er ubetenksomme nok til å inngå i de første ukene av sin kjærlighet. De er ennå som i drømme, men samtidig, uten at de vet det, setter de opp kontraktens nøyaktige betingelser som to uforsonlige advokater. Å elskende, vær forsiktige i disse farlige første dagene! Hvis en av dere går med kaffe på sengen til den andre, vil han måtte gjøre det i all evighet, hvis han ikke vil bli beskyldt for manglende kjærlighet og svik! Milan Kundera - Latterens og glemselens bok (1978) |
sex er ikke kjærlighet men bare et område som kjærligheten tilegner seg … Milan Kundera - Latterens og glemselens bok (1978) |
Mellom alle elskende oppstår det raskt et sett spilleregler de ikke er klar over, men som gjelder som lov og som man ikke må overtre. Milan Kundera - Tilværelsens uutholdelige letthet (1983) |
Kjærligheten er en positiv handling; den er å gi liv, gi livaktighet til en annen. Det er å frigjøre den som er forstenet i granitten, så man får se et par fotsåler danse, selv om de danser bort fra en…Å våge å vokse seg dithen at "de andre" var uavhengig av en. Å våge å miste for å vinne noe annet: sitt eget liv. Göran Tunström - Juleoratoriet (1983) |
For å kunne ta imot en annen, må man ha skapt seg sin egen verden. Man må stå på sikker grunn i tilværelsen. Göran Tunström - Tyven (1986) |
Den første kjærligheten går kanskje aldri over, men den tar alltid slutt. Paulo Coelho - Veronika vil dø (1998) |
Kjærligheten er tildelt kvinnen som hennes ypperste kall, og når hun retter den mot en mann, er det Gud hun søker i ham… Simone de Beauvoir - Det annet kjønn (1949) |
... kjærlighet" har slett ikke samme betydning for begge kjønn, og dette er en kilde til de alvorlige misforståelsene som skiller dem. Simone de Beauvoir - Det annet kjønn (1949) |
Kjærligheten er alltid ny. Det betyr ingenting om vi elsker én, to eller tre ganger i livet – vi står alltid overfor en situasjon vi ikke kjenner. Paulo Coelho - Ved elven Piedra satt jeg og gråt (1994) |
Hvis ett menneske elsker deg, elsker alle deg. Men hvis du er ensom, blir du enda ensommere. Paulo Coelho - Ved elven Piedra satt jeg og gråt (1994) |
… penger kjøper alt, til og med ekte kjærlighet. Paulo Coelho - Elleve minutter (2003) |
… det finnes ingen frihet uten kjærlighet. Den som gir seg helt hen, den som føler seg helt fri, elsker høyest. Og den som elsker høyest, føler seg fri. Paulo Coelho - Elleve minutter (2003) |
Når fattigdommen kryper inn gjennom døren, flyver kjærligheten inn gjennom vinduet. Oscar Wilde – Bildet av Dorian Gray (1891) |
… de mennesker som elsker bare én gang i livet er de virkelig overfladiske mennesker. Det som de kaller sin lojalitet og sin troskap, … [er] enten vanenes letargi eller mangel på fantasi. Oscar Wilde – Bildet av Dorian Gray (1891) |
En mann kan være lykkelig med en hvilken som helst kvinne bare han ikke elsker henne. Oscar Wilde – Bildet av Dorian Gray (1891) |
Kjedsomheten dreper elskoven like sikkert som gift, hvis den i de hele tatt har vært til stede før giftermålet. Og allikevel er det slik som en filosof ville si det: At hos folk som er rike nok til å la være å arbeide, medfører den en dyp følelse av kjedsomhet ved alle dagligdagse nytelser, og det er bare hos de goldeste naturer blant kvinnene den ikke bereder grunnen for kjærligheten – utenfor ekteskapet. Stendhal - Rødt og Sort (1830) |
Den kjærlighet som bygger på fornuft, er uten tvil mer åndrik enn den sanne kjærlighet – men den kjenner bare korte glimt av henrykkelse. Den kjenner seg selv alt for godt, den vurderer alltid seg selv. Langt fra å føle tanken på villstrå, er den tvert imot bygget på tanken. Stendhal - Rødt og Sort (1830) |
…kjærligheten er det som er igjen når forelskelsen har sluknet, og den er på samme tid en kunst og et heldig sammentreff. Louis de Berniéres – Kaptein Corellis mandolin (1994) |
… hvis mennene tror at de når de elsker, tenker på andre enn seg selv, er dette bare innbilning, akkurat som så meget annet i verden er en innbilning. Mika Waltari – Egypteren Sinhue (1948) |
… kjærlighet er aldri fullkommen uten smerter. Farid ud-Din Attar – Fuglenes forsamling (1177) |
… nettopp det å være langt borte fra den elskede er det samme som å puste til kjærlighetens ild. Umberto Eco - Baudolino (2000) |
… rettferdighet er som kjærlighet. Det som gis, har ingenting å gjøre med det vi søker. Haruki Murakami – Hardkokt eventyrland og verdens ende (1991) |
Det som gjør et vennskap uoppløselig og fordobler dets sjarme er en følelse som mangler i kjærligheten: vissheten. Honoré de Balzac – Tapte illusjoner (1843) |
Kjærligheten er en religion, og på dens alter må de største offer frembæres. Den varer ikke lenge. Den drar forbi og er snart ikke til å skjelne fra det hærverket en gategutt etterlater seg, når man bare ser virkningen av den. Honoré de Balzac – Far Goriot (1834) |
… nettopp de utstøtte, de merkede, de heslige, de visne, de forkrøplete og tilbakestøtte elsker med et langt lidenskapeligere og farligere begjær enn de lykkelige og sunne; de elsker med en fanatisk og avgrunnsmørk kjærlighet, og … det [er] ikke på jorden … noen elskov som vokser mer begjærlig og fortvilet fram enn nettopp den håpløse elskov hos disse Guds stebarn, for hvem dog nettopp kun det å elske og bli elsket ville kunne rettferdiggjøre deres jordiske eksistens. Stefan Zweig – Hjertets utålmodighet (1939) |
… den forelskelsens brann som flammer opp før ekteskapet, slukner med ekteskapet, og det som blir tilbake, er en tom, trist branntomt. Den kjærligheten man føler etter at man har giftet seg, går selvfølgelig også over, men den gir sin plass til lykken. Likevel er det enkelte framfuse tåper som blir forelsket før de gifter seg og som brenner opp hele kjærligheten. Hvorfor? Fordi de tror at den største hensikten med livet er kjærlighet. Orhan Pamuk – Mitt navn er Karmosin (1998) |
Jeg innser, …, at alt skjønt er verd å elske, men jeg innser ikke at … den som elskes for sin skjønnhet, [skal] være tvunget til å elske den som elsker en. Miguel de Cervantes Saavedra – Don Quijote (1605) |
Menneskelivet er for langt for kjærligheten. Erich Maria Remarque – Tre kamerater (1938) |
… all kjærlighet har et ønske om evighet i seg … Erich Maria Remarque – Tre kamerater (1938) |
Det er avvekslingen som nærer kjærligheten. Ellers ville vi bare elske én gang og siden aldri mer. Men som det er, blir den lille lengselen etter den man forlater eller blir forlatt av til en glorie om etterfølgeren. Nettopp det at man har mistet noe, gir det nye man har vunnet et visst romantisk skjær. Erich Maria Remarque – Triumfbuen (1945) |
… kjærligheten gjør større mirakler enn noen annen kraft i verden Agnar Mykle – Lasso rundt fru Luna (1954) |
Kjærligheten er en ensom ting. Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin (1956) |
… kjærligheten og døden er livets to innerste demoner. … på bunnen av kjærligheten er døden. Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin (1956) |
… hva er kjærlighet, definert ved sin konsekvens? – er det ikke en farveløs og langtrukken tilstand? –karakterisert ved utholdenhet, plikt, sparsomhet, høflighet, monotoni, anstrengt smil, gjentagelse, dobbeltseng? – evig den samme høflige dobbeltseng, som på jorden, så også i himmelen? Agnar Mykle – Rubicon (1965) |
Hos den som en gang har elsket forgjeves, kan kjærligheten aldri dø. Den kan skrumpe inn og forkrøbles på samme måte som et par ben kan skrumpe inn og miste sin naturlige størrelse. Den kan forandre utseende og vokse eller avta i heftighet. Men den som engang har elsket under sin verdighet, vil alltid dra sine ømme følelser ned i støvet. Og den som engang har brent seg på å feilvurdere et falsk smykke, vil til evig tid se noe tvilsomt i det rene og ekte. Bergljot Hobæk Haff – Bålet (1962) |
Sånn er kjærligheten. Den har ikke noe navn bortsett fra når den ikke finnes. Elias Khoury – Solens port (2001) |
… kjærligheten er den som elsker … Julio Cortazar – Paradis (1963) |
Det mange kaller kjærlighet består i å velge en kvinne og gifte seg med henne. De velger henne, vær du sikker, jeg har nok sett dem. Som om man kan velge i kjærligheten, som om den ikke var et lyn som splintrer knoklene og etterlater deg gjennomprylt midt på patioen. Du vil antagelig si at de velger henne fordi-de-elsker-henne, jeg tror at det er vendtom. Julio Cortazar – Paradis (1963) |
… i det øyeblikket du stanser opp for å tenke over om du elsker noen, da har du allerede sluttet å elske vedkommende for alltid, … Carlos Ruiz Zafón – Vindens skygge (2001) |
… hvorfor blir man beundret og elsket? Er ikke dette et mysterium som vanskelig lar seg utgrunne, rundt og skjørt som et egg? Blir man elsket på en sannere måte hvis det skjer på grunn av en bart og ikke på grunn av en automobil? Er den kjærlighet man vekker fordi man er en solbrunet Sydens sønn, mer personlig enn den man fremkaller som sønn av en industrimagnat? Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
De vi favner, er aldri de vi elsker dypest. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Vi vegrer oss mot å godta at livet vårt er avsluttet med hensyn til det aller viktigste, nemlig at håpet er blitt oppfylt. Vi vil nødig se døden i øynene, og få ting er så lik døden som tilfredsstilt kjærlighet. Ivan Klíma – Kjærlighet og søppel (1989) |
Kjærligheten er den tilstand der mennesket mest ser tingene slik de ikke er. Friedrich Nietzsche – Antikrist (1895) |
Og selv elsket han ikke nok: ellers hadde han rast mindre over at man ikke elsket ham. All stor kjærlighet vil ikke kjærlighet – den vil mer. Friedrich Nietzsche – Slik talte Zarathustra (1885) |
… den uovervinnelige kraften som har drevet verden, [er] ikke … den lykkelige kjærligheten, men den som har møtt motgang. Gabriel García Márques – Alle mine triste horer (2004) |
… kjærligheten … smykker seg med illusjoner om evighet. Alle spesialister på lidenskap forteller oss at den evige kjærlighet bare eksisterer når den forhindres. Det finnes ingen lidenskap uten kamp. Albert Camus – Myten om Sisyfos (1942) |
Kjærlighet kan være en vertinne, eller den kan komme som en gjest, en kveld er den som en hestetyv, neste dag som en stjålet hest, den kan komme om dagen som svalende vind, eller brenne om natten i kropp og i sinn. Ljudmila Ulitskaja – Medea og hennes barn (1996) |
Når det gjelder kjærligheten, er forsiktighet vanligvis ingen dyd, i motsetning til i politikken. Nelson Mandela – Veien til frihet (1994) |
Ingen blir født med hat til et annet menneske på grunn av vedkommendes hudfarge, bakgrunn eller religion. Folk må lære å hate, og hvis de kan lære å hate, kan man lære dem å elske, for kjærligheten er mer naturlig for menneskenes hjerte enn det motsatte. Selv i den dystre tiden i fengselet da kameratene mine og jeg ble presset til den ytterste grensen av hva vi kunne tåle, kunne jeg se et glimt av menneskekjærlighet hos en av vaktene, kanskje bare i et sekund, men det var nok til å trøste meg og få meg til å holde ut. Menneskes godhet er en flamme som kan skjules, men aldri slukkes. Nelson Mandela – Veien til frihet (1994) |
Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til en plikt. Kahlil Gibran – Profeten (1923) |
Kvinner over hele verden elsker ikke. De bare foretrekker. Lawence Brument – Antoinettes kjærlighet til Antony (1995) |
Ingenting er så ubarmhjertig som menneskelivet. Det er også svært vanskelig å unnskylde menneskelivet, særlig overfor de umælende dyrene som omgir oss. Men de første dagene er alltid verst, og det ligger en stor trøst i det at forbrytelser og sorger glemmes med tiden, på samme vis som kjærligheten. Haldór Kiljan Laxness – Sin egen herre (1935) |
Når det finnes ekte kjærlighet mellom menneskene, …, spiller ikke detaljene noen rolle. Kjærligheten er viktigere enn det faktiske spørsmålet om kjøtt og blod, om hvem som fødte hvem. Sebastian Faulks – Fuglesang (1993) |
Det er ikke så få kvinner som føler seg tiltrukket av tyranniske menn. Som nattsvermere til ilden. Men det er også kvinner som ikke har så stort behov for en helt, og heller ikke en stormfull elsker, men først og fremst ønsker seg en venn. Husk når du blir stor: Hold deg langt unna kvinner som elsker tyranner, og blant dem som ønsker en mannlig venn, skal du ikke se etter en som ønsker en venn fordi det er litt tomt hos dem, men de som også ønsker å fylle deg. Og husk at vennskap mellom en mann og en kvinne er noe dyrebart og sjeldent, mye, mye mer enn kjærlighet. Kjærlighet er i grunnen ganske klumpete og til og med grovt, sammenlignet med vennskap. Amos Oz – En fortelling om kjærlighet og mørke (2002) |
Når konkursen kommer inn gjennom døra, flyr kjærligheten ut gjennom vinduet. Arto Paasilinna – Kollektivt selvmord (1990) |
… det eneste som aldri må komme mellom to mennesker som har tilbudt hverandre kjærlighet, er løgn John Fowles – Magikeren (1966/1977) |
Man blir til slutt det man ser i øynene til dem man lengter etter. Carlos Ruiz Zafón – Engelens spill (2008) |
Vennskap og kjærlighet er små øyer i et verdenshav av ensomhet. Kjell Westø – Der vi engang gikk (2006) |
All kjærlighet er jo kjøpt og betalt på den ene eller den andre måten – hva annet er overklassehustruen enn en dum avlshoppe som ofte ikke en gang har lært seg å nyte det – ... Kjell Westø – Der vi engang gikk (2006) |
Hemmeligheten med lykken, eller iallfall sjelefreden, er å kunne skille mellom sex og kjærlighet. Og så sant det er mulig, holde den romantiske kjærligheten borte fra ens liv, for den kan være en plage. På den måten får man et fredeligere liv og nyter det mer. Garantert. Mario Vargas Llosa – Rampejenta (2006) |