Det ser ut som det kristne mennesket bare har to valgmuligheter: Enten den stadig eksisterende tryggheten i den altomfattende katolske verden, i kirkens bokstavelig moderlige skjød, eller akseptere den absolutte protestantismen med dens frykt for den abstrakte guden - og der denne eslutning ikke fattes, der tynges sinnene av redsel for framtiden. Og faktisk er det så at i alle de land der menneskene ikke har bestemt seg, ligger denne redselen latent, selv om den bare ytrer seg i avsky for jødene, siden deres åndsliv og livsførsel oppfattes som et avskyelig bilde av hva som skal komme, selv om dette ikke erkjennes åpent. Hermann Broch - Søvngjengere (1931-32) Når en kristen er ute av seg for noe, drikker han, - en jøde går og spiser riktig godt. Mat er det beste … Erich Maria Remarque – Tre kamerater (1938) Jødene kunne lagt sak mot disse gudstyvene [slike som paven og Muhammed] og fått dem dømt til tukthus ifølge bernkonvensjonen som legger tung straffeutmåling for tyveri av patenter og tankefoster. For ikke å nevne skandaler som den da de kristne nedlot seg og stjal fra jødene deres nasjonallitteratur og skjøtte til i enden av den et gresk nattarbeid som de kaller nytestamentet; dessuten et antisemittisk skrift. Haldór Kiljan Laxness – Kristenrøkt under jøkulen (1968) Da jeg var i ni-årsalderen, i Budapest, ønsket jeg ikke at vi jøder skulle bli reddet fra nazistene. Jeg sier det som det er, og jeg skammer meg over det: Det jeg ville, det var å ikke være jøde. Antonio Muños Molina - Sefarad (2001) De eneste europeerne i hele Europa i 20- og 30-årene var jøder. Far sa bestandig: I Tsjekkoslovakia lever det tre folk – tsjekkere, slovaker og tsjekkoslovaker, det vil si jøder. Amos Oz – En fortelling om kjærlighet og mørke (2002) Tusen ganger ble det banket inn i hodet på ethvert jødisk barn at de måtte oppføre seg pent og høflig, selv om folk var rå eller fulle, ikke under noen omstendighet krangle med gojim eller prute for mye på prisen, for all del ikke irritere dem, for all del ikke være oppsetsig, alltid, alltid snakke rolig og smilende, så de ikke skulle si vi var sjenerende, og alltid snakke et korrekt polsk, så de ikke skulle få sagt at vi ødela språket, men heller ikke snakke et altfor forfinet polsk, så de ikke skulle få sagt at vi ønsket å klatre for høyt, så de ikke skulle få sagt at vi var ærgjerrige, og for alt i verden måtte de ikke komme og si at vi hadde flekker på skjørtet. Kort sagt – vi måtte hele tiden anstrenge oss for å gjøre et godt inntrykk, og da kunne ikke noe barn komme og ødelegge det gode inntrykket, for det skulle ikke mer til enn et eneste barn som ikke hadde vasket håret som det skulle og hadde fått lus, og straks kom hele det jødiske folket i et dårlig lys. Og selv da kunne de ikke fordra oss, og vi måtte for alt i verden ikke gi dem enda en grunn til ikke å fordra oss. Amos Oz – En fortelling om kjærlighet og mørke (2002) Det var tider i Europa da enhver som argumenterte for at alle jøder tilhørte en nasjon av ukjent opprinnelse straks ble klassifisert som antisemitter. I dag vil enhver som tør å antyde at folkene som er kjent i verden som jøder (i motsetning til dagens jødiske israelere) ikke er, og aldri har vært ett folk eller en nasjon, straks bli stemplet som jødehater. Shlomo Sand – The invention of the Jewish people (2008) De kristne er de som minnes, jødene er de som ennå håper. Eric-Emmanuel Schmitt – Noas Barn (2004)