Helvete går rundt og rundt. Av form er det sirkulært og av natur er det endelaust, gjentakande og nære på uuthaldeleg. Flann O’Brien – Den tredje politimannen (1940) Mot indianerne tok man raust alle våpen i bruk – karabininskudd, ildpåsettelser, og deretter på mer faderlig vis, loven og alkoholen. Advokaten spesialiserte seg på å konfiskere markene deres, dommerne dømte dem når de protesterte, presten truet dem med helvetes evige ild. Til slutt fullførte brennevinet tilintetgjørelsen av et stort folk – deres bedrifter, tapperhet og skjønnhet ble en gang risset i strofer av jern og jaspis av don Alonso de Arcilla i hans Arauncana. Pablo Neruda – Jeg tilstår at jeg har levet (1974) Journalistikken er et helvete, en uoverstigelig avgrunn av urettferdighet, løgn og forræderi som man ikke kan komme uskyldig ut av … Honoré de Balzac – Tapte illusjoner (1843) Hvis Bjørnson var født i Arabia, ville han blitt muhammedaner, og Hallesby må prise seg lykkelig at han ble født der de hadde den eneste rette troen, ellers ville han om noen år gå lukt til helvete av geografiske grunner. Aksel Sandemose - Vi pynter oss med horn (1937) … togene til paradis er alltid lokaltog som stanser ved dampende og klaustrofobiske stasjoner. Ekspresstogene går bare til helvete. Antonio Skármeta – Postmannen og Pablo Neruda (1986)