… [landsbyboerne har) ikke særlig sans for helter (som kjemper og seirer), men saktens for martyrer, for disse støtter behagelig opp under deres lojale passivitet, forsikrer dem på ny om at tilværelsen bare har ett valg: mellom å utlever seg til bøddelen eller å lystre.

Milan Kundera – Latterlige kjærlighetshistorier (1970)

Tro meg, engang får vi se en like krypende beundring for Hitler som for Napoleon, og ingen av dem har gjort annet enn å svi huset ned over hodet på oss.

Aksel Sandemose – Det svundne er en drøm (1946)

Den gale begikk selvmord, og helten ofret seg for en sak, men begge døde …

Paulo Coelho – Veronika vil dø (1998)

…ingen rytterstatue finnes til minne om en taper.

Per Olov Enquist – Livlegens besøk (1999)

… soldaten tar seg bedre ut som død på slagmarken enn i live på flukt.

Miguel de Cervantes Saavedra – Don Quijote (1615)

Det er unødig heroisme å sitte edru og stirre inn i fortiden.

Erich Maria Remarque – Triumfbuen (1945)

Heroiske drømmer er trøsten til den ulykkelige.

Orhan Pamuk – Snø (2002)

I enhver historie er skurken av vesentlig betydning, for det finnes ingen helter uten fiender som kan måle seg med dem.

Isabel Allende – Zorro (2005)

… han var av det stoff som naturen støper sine helter av, kristne så vel som hedenske – sine lovgivere, sine store statsmenn, sine erobrere; et fast bolverk for store interesser, men så altfor ofte en kald og brysom figur, dyster og utilpass, ved hjemmets lune arne.

Charlotte Brontë – Jane Eyre (1847)