Håp er en ting med fjær.

Andre Brink – Attråens rett (2000)

Vi vegrer oss mot å godta at livet vårt er avsluttet med hensyn til det aller viktigste, nemlig at håpet er blitt oppfylt. Vi vil nødig se døden i øynene, og få ting er så lik døden som tilfredsstilt kjærlighet.

Ivan Klíma – Kjærlighet og søppel (1989)

Dersom det for eksempel ligger en lykke i det å tro seg frelst fra synden, så er det ikke en nødvendig forutsetning at mennesket er syndig, bare at det føler seg syndig. Men dersom fremfor alt tro er nødvendig, så må man bringe fornuften, erkjennelsen og forskningen i miskreditt: Veien til sannheten blir den forbudte vei. – Det sterke håp er en mye større stimulans i livet enn en eller annen virkelig inntruffet lykke. Man må holde de lidende oppe gjennom håp som ikke kan bli motbevist gjennom noen virkelighet, - og som ikke blir avskaffet gjennom en oppfyllelse: et hinsidehåp.

Friedrich Nietzsche – Antikrist (1895)

Håpet er altetende: Om man nekter det den næring det venter seg, nøyer det seg med noe annet, såfremt det hjelper en å overleve.

Jean-Christophe Rufin – Rødt Brasil (2001)

… ønsket om fred pleier å vokse seg sterkere når håpet avtar, inntil det til slutt overvinner selve ønsket om å leve.

Joseph Conrad – Lord Jim (1900)

… de som kjenner fengselet av omtale, faller oftere som ofre for redselen. Fantasien kan skremme mer enn virkeligheten. Eller det er enda enklere: Den som har overlevet én gang, håper at han vil overleve en gang til, mens de andre ikke vet noenting. De har ingenting å støtte håpet til.

Ivan Klíma – Mine gyldne håndverk (1989)

Troen er et naturfenomen, som er knyttet til menneskekroppen, for troen er det blinde håpet om at livet skal fortsette og instinktivt utvikle seg videre, evig, og dette håpet er selve ungdomstilværelsen, for den er selv tro.

Thure Erik Lund – Grøftetildragelsesmysteriet (1999)

…så tåpelig er det menneskelige hjerte at det – uten å lære av sine misgrep – alltid setter sitt håp og sin lit til fremtiden og innbiller seg at morgendagen skal bli bedre enn den dag som er.

Mika Waltari – Egypteren Sinhue (1948)