|
… forskjellen som den hellige Athanasius har stilt opp mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd … den første ikke er laget eller skapt født, og den andre ikke laget eller skapt, men født, og den tredje ikke laget, ikke skapt, ikke født, men utgått fra. Stefan Heym – Ashaverus (1981) |
Hvem har lidt størst pine i denne verden for den andres skyld, Gud for menneskers eller mennesket for Guds? Haldór Kiljan Laxness – Islands klokke (1943) |
…kom ikke å fortell meg at Gud er god. Hvis Gud er til, er han likegyldig med menneskene, og er han likegyldig, da er det like godt at han ikke er til. Gud er det jeg finner i smaken av et eple, i skyenes sammenløping over havet … Anthony Burgess – Jordiske makter (1980) |
Det er kanskje slik at vi aldri kan forstå hva Gud er. Derfor gjør vi ham til et bilde av oss selv. Marianne Fredriksson – Syndfloden (1990) |
Gudene betydde noe på den tiden de ble til, siden stivnet de til navn…Fordums guder ble baktalt på skolene, - som hele fortiden blir det. Aksel Sandemose – Det svundne er en drøm (1946) |
Argumentene som har vært brukt for eksistensen av Gud har endret seg med tiden. Først var de harde, intellektuelle argumenter med visse helt bestemte feilslutninger. Når vi kommer til den moderne tid blir de mindre respektable intellektuelt og med en slags moraliserende uklarhet. Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957) |
De fleste folk tror på Gud fordi de har lært det fra tidlig barndom av, og dette er hovedgrunnen. Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957) |
Tyrannenes nyttigste begrep er Gudsbegrepet… Stendhal – Rødt og Sort (1830) |
… hvis jeg skal møte den kristnes Gud, tror jeg virkelig at jeg er fortapt: Han er en despot, og som alle despoter full av hevnlyst. I hans bibel tales der ikke om annet enn grusomme straffedommer. Stendhal – Rødt og Sort (1830) |
Den Gud som svarer for "hvordan", vil en dag svinne hen, men guden for "hvorfor" vil aldri dø. Amin Maalouf – Identitet som dreper (1999) |
...det som ofte skjer, er at kvinnen ikke greier å forvandle noen av de mennene hun kjenner til en gud. Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) |
Kristendommens motvilje mot kvinnekroppen er så stor at den godtar å dømme sin Gud til en nedverdigende død, men sparer ham besudlingen ved å bli født. Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) |
Hvor var Gud, den Fordømte idioten? Hadde Han ingen idé om hva som var riktig eller galt? Forsto han seg ikke på å bringe balanse i regnskapet? Han ville fått sparken for lenge siden hvis Han hadde ledet et konsern, på grunn av alle tingene Han tillot å skje … Rohinton Mistry – Balansekunst (1995) |
… den jødiske guden som aldri tilgir de synder han selv har bestemt at menneskene skal begå. Marianne Fredriksson – Enligt Maria Magdalena (1997) |
Vi skaper de guder vi trenger og dyrker dem så lenge de fyller våre behov. Det er det som gjør jødenes gud så storslagen. Han er én og han er alt som et menneske er, grusom og maktsyk, god og full av nåde. Marianne Fredriksson – Enligt Maria Magdalena (1997) |
Hvis Gud er hele verdens herre Buddhistiske skrifter – Jataka 6 |
Som lindring for sitt savn Alek |
Jødene kunne lagt sak mot disse gudstyvene [slike som paven og Muhammed] og fått dem dømt til tukthus ifølge bernkonvensjonen som legger tung straffeutmåling for tyveri av patenter og tankefoster. For ikke å nevne skandaler som den da de kristne nedlot seg og stjal fra jødene deres nasjonallitteratur og skjøtte til i enden av den et gresk nattarbeid som de kaller nytestamentet; dessuten et antisemittisk skrift. Haldór Kiljan Laxness – Kristenrøkt under jøkulen (1968) |
I motsetning til de jødiske profeter, som hånte hedningenes … guddommer, hadde de tidlige buddhister ikke behov for å trampe ned den tradisjonelle religionen, som ble dyrket av et stort antall mennesker. Karen Armstrong – Buddha (2000) |
Å godta ideen om en annens autoritet var, for ham [Buddha], ukyndig, og kunne ikke føre til opplysning, fordi det var å frasi seg sitt personlige ansvar. Karen Armstrong – Buddha (2000) |
Buddhistene hadde rett, hinduene hadde rett, indianerne hadde rett, muslimene hadde rett, jødene hadde rett. Så snart et menneske ærlig og oppriktig vandret på troens vei, ville han eller hun forenes med Gud og bli i stand til å utføre mirakler. Men det var ikke nok bare å vite dette: det var nødvendig å gjøre et valg. Jeg valgte den katolske kirken fordi jeg ble oppdratt i den, og fordi min barndom var merket av dens mysterier. Hvis jeg hadde vært født som jøde, ville jeg valgt jødedommen. Gud er den samme, selv om Han har tusen navn, men du må velge hva du vil kalle Ham. Paulo Coelho – Ved elven Piedra satt jeg og gråt (1994) |
Det har rent altfor forbannet meget blod i verden til at en kan tro så barnlig på den himmelske far. Erich Maria Remarque – Tre kamerater (1938) |
Det er bare Gud som vet hva som er galt og riktig. Men fordi han er Gud, finnes det ikke noe galt og riktig. Alt er Gud. Det ville bare være galt hvis det var utenfor ham. Men hvis det kunne være noe som var utenfor ham, ville han ikke være allmektig, og en ikke-allmektig Gud er ingen Gud. Altså er alt riktig, eller det finnes ingen Gud. Så enkelt er det. Erich Maria Remarque – Den sorte obelisk (1956) |
… han er som en mann i et fengsel som takker Gud fordi man ikke har drept ham, - og ikke som en som hater Gud fordi han ikke er fri … Erich Maria Remarque – Himmelen gjør ingen forskjell (1961) |
Når barnet vokser til, vil det uvergelig betvile foreldrenes autoritet, selv om disse er uendelig meget klokere og mektigere enn barnet. Dette er både naturlig og sunt, for ellers vil mennesket forbli et småbarn for alltid. … Etter hvert som menneskeheten modnes vil det med nødvendighet oppstå et nytt forhold mellom menneskene og Gud, grunnlagt på likhet og gjensidig respekt. Og en dag vil barnet bli så voksent at det overhodet ikke trenger noen foreldre. Boris Akunin (Grigori Tchkhartishvili) –Tyrkisk Gambit (1998) |
Min frykt, som jeg delte med alle i det tyrkiske sekulære borgerskapet, var ikke for Gud, men for raseriet til dem som trodde for mye på henne. Orhan Pamuk – Istanbul (2005) |
Guder fins ikke andre steder enn i menneskesinnet. Ikke minst i Japan, her har gudene alltid vært ekstremt tilpasningsdyktige, for hva det måtte være verdt. Beviset på det er at da keiseren, som inntil andre verdenskrigen var en gud, i 1946 fikk ordre fra okkupasjonsstyrkenes øverstkommanderende, Douglas MacArthur, om å slutte å være det, svarte ganske enkelt: ’OK, fra nå av skal jeg være et alminnelig menneske’, og siden har han ikke vært guddommelig lenger. Der har du de japanske gudenes fleksibilitet i et nøtteskall. Skal ikke mer til enn at en amerikansk offiser med solbriller og en billig pipe i kjeften gir en ordre, før de avskaffer seg selv. Snakk om hyperpostmoderne guddommelighet! Hvis du tror de fins, fins de. Hvis du ikke tror de fins, fins de ikke. Kan ikke bry seg med sånne skapninger! Haruki Murakami – Kafka på stranden (2003) |
Gud har også plikter, som alle vi andre. Han skal passe på oss, hjelpe og beskytte de gode og straffe de onde. Jeg liker ikke Gud, for det var hans plikt å sørge for at mine foreldre hadde brød og medisiner nok, … Simonetta Agnello Hornby – Mandelplukkersken (2002) |
Hva rektor Wulicke angår, var han like gåtefull, tvetydig, sjalu og skrekkinnjagende som Det gamle testamentes Gud. Forferdelig var han når han smilte, forferdelig var han når han var sint. Den enorme autoritet som var lagt i hans hender, gjorde ham redselsfullt lunefull og uberegnelig. Han var i stand til å si noe morsomt og bli rasende hvis man lo. Ingen av de skjelvende undergitte visst hvordan man skulle oppføre seg overfor ham. Det var bare å bøye seg ydmykt i støvet for ham, i håpet om at han i sin vrede ikke feiet en bort og knuste en til smuler i sin store rettferdighet. Thomas Mann – Buddenbrooks. En families forfall (1901) |
Det var så meget som mislyktes for denne pottemaker som ikke kunne sitt fag! Men at han hevnet seg på sine potter og kar fordi de mislyktes for ham – det var en synd mot den gode smak. Friedrich Nietzsche – Slik talte Zarathustra (1885) |
Alle de andres store feil er at de har plassert Gud i himmelen og oppfordret ham til aldri å forlate den mer. En eneste Gud, det er ikke stort, og attpåtil er han fraværende. Vi skal møte ham igjen etter døden. For en elendighet! Jean-Christophe Rufin – Rødt Brasil (2001) |
… alle trenger en gud som ser ut som dem selv … Sue Monk Kidd – Bienes hemmelige liv (2002) |
Gud er stor nok til å gjøre jobben sin selv. Chimamanda Ngozi Adichie – Dyprød hibiskus (2003) |
… alle dyptgående definisjoner av Gud [er] i bunn og grunn … definisjoner av moderen. Av det å gå ting. Iblant de underligste gaver. Fordi det religiøse instinkt er egentlig instinktet til å definere hva som gir enhver situasjon. John Fowles – Magikeren (1966/1977) |
Gud og frihet er fullstendig uforenlige begreper; og menneskene tror oftest på sine innbilte guder fordi de er redde for å tro på det andre. John Fowles – Magikeren (1966/1977) |
Gud var én, og så var han to – Faderen og Sønnen – og noen ganger tre – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd . Hvem var Den Hellige Ånd? En fetter? Plutselig, panikk: Han ble fire! Presten I Chemlay hadde nettopp tilføyd en dame, jomfru Maria. Eric-Emmanuel Schmitt – Noas Barn (2004) |
Gud kjemper alltid for den siden som har mest våpen. Chimamanda Ngozi Adichie – En halv gul sol (2006) |
Det er døden som gir øyeblikket dens skjønnhet og dets gru. Bare gjennom døden er tiden en levende tid. Hvorfor vet ikke Herren, den allvitende Gud, det? Hvorfor truer han oss med en uendelighet som ville bety et uutholdelig øde? Pascal Mercier – Nattog til Lisboa (2004) |