Det har alltid vært slik at to generasjoner som tangerer hverandre og avløser hverandre, har vanskeligst for å komme ut av det med hverandre og i grunnen er de som kjenner hverandre minst. Mange uoverensstemmelser og konflikter mellom generasjoner beror i likhet med de fleste andre konflikter her i verden, på rene misforståelser. Ivo Andric – Konsulene (Travnik-Krøniken, 1945) I sitt skrift Styringskunst skriver Ho Yen-hsi: Hver ny generasjon er som en kvinne med sine månedlige renselser. Etter en periode med labilitet, opphovning og dårlig humør følger det obligatoriske blodet. Først deretter vender livet tilbake til ro og orden. Mennesket er ondt og grusomt, men det som er verre, er at det også har en revisors sjel og stadig krever nye verifikasjoner på gamle feiltrinn. P.C. Jersild – Genienes tilbakekomst (1987) Når man omsider har lært, er man blitt for gammel til å bruke lærdommen. Og så fortsetter det – bølge etter bølge, generasjon etter generasjon. Ingen lærer noe som helst av andre. Erich Maria Remarque – Den sorte obelisk (1956)