Tidligere betraktet også jeg fremtiden som våre verkers og handlingers kompetente dommer. Først senere forsto jeg at denne flørten med fremtiden er den verste av alle konformismer, den feige smiskingen for den sterkeste. For fremtiden er bestandig sterkere enn nåtiden. Det er faktisk fremtiden som skal dømme oss. Og så visst uten noen form for kompetanse. Milan Kundera - Romankunsten (1986) For oss betyr fattigdom først og fremst utelukkelse fra de mulighetene som finnes i livet, utdannelse, sunnhet, velferd, alt sammen ting som har med fremtiden å gjøre. Det er typisk for den fattige at det som fyller hans tanke og sinn, utelukkende er det nærværende og det kortsiktige, den nakne overlevelse, som han er tvunget til å kjempe for hver eneste dag. Det første tegn på at noen er i ferd med å heve seg over fattigdommen, er at de begynner å planlegge fremtiden, men kanskje er det ikke tilfeldig at de sørøst-asiatiske språkene (det gjelder også det kinesiske) ikke kjenner futurum-formen, og at det derfor ikke finnes noen spesifikk grammatisk tid hvor man snakker om det som kommer. Carsten Jensen – Jeg har sett verden begynne (1999) Om nå drømmen … skulle gå i oppfyllelse, i en fjern fremtid ? Hvordan ville menneskene være da? Når urettferdigheten og uretten er borte, når menneskene lever og handler som brødre? Hva skal de da kjempe for, se frem til? Sigbjørn Hølmebakk - Karjolsteinen (1975) … klokken tikker, timene går. Fortiden øker, fremtiden skrumper inn. Mulighetene minker, angeren tiltar. Haruki Murakami – Dans dans dans (1994) Det ser ut som det kristne mennesket bare har to valgmuligheter: Enten den stadig eksisterende tryggheten i den altomfattende katolske verden, i kirkens bokstavelig moderlige skjød, eller akseptere den absolutte protestantismen med dens frykt for den abstrakte guden - og der denne beslutning ikke fattes, der tynges sinnene av redsel for framtiden. Og faktisk er det så at i alle de land der menneskene ikke har bestemt seg, ligger denne redselen latent, selv om den bare ytrer seg i avsky for jødene, siden deres åndsliv og livsførsel oppfattes som et avskyelig bilde av hva som skal komme, selv om dette ikke erkjennes åpent. Hermann Broch - Søvngjengere (1931-32) Det [er] … virkelig et eksempel på eksistensens ynkelige tilfeldighet, at man var født i en bestemt tid og bundet til den. Det skaffet en en usømmelig fordel overfor fortiden og gjorde en til klovn for fremtiden. Daniel Kehlmann – Oppmålingen av verden (2005) Hvorfor dreide alt i livet seg om å ville flykte og bli værende på samme tid? Hvorfor gikk alt bestandig ut på å stirre enten mot fortiden eller framtiden? Hvorfor var det aldri noe verdt, det man hadde mellom hendene? Rafael Chirbes – Den lange marsjen (1996) Friheten ligger alltid inne i framtiden. I fortiden finnes den ikke lenger. Ingen kan velge seg en ny fortid. … I etterhånd er alt fastlagt, på forhånd ingenting. Det eneste det dreier seg om er å våkne opp av drømmen. Likevel løper vi etter friheten, vi kan ikke annet. Men friheten ligger alltid et skritt foran, som en luftspeiling, den er alltid rundt neste hjørne… Michael Ende - Speilet i speilet (1984) …så tåpelig er det menneskelige hjerte at det – uten å lære av sine misgrep – alltid setter sitt håp og sin lit til fremtiden og innbiller seg at morgendagen skal bli bedre enn den dag som er. Mika Waltari – Egypteren Sinhue (1948) Om inte framtiden funnes, …, då behövde vi inte ängslas så mycket. Torgny Lindgren – Pölsan (2002) Alle spådommer tar feil, de er en av de få vissheter som er blitt gitt mennesket. Men selv om de tar feil om fremtiden, snakker de sant om menneskene som fremsier spådommene, de er den beste nøkkelen til å forstå hvordan menneskene opplever nåtiden. Milan Kundera - Uvitenheten (2000) … hvordan skulle den som ikke kjenner fremtiden, kunne forstå meningen med nåtiden? Hvis vi ikke vet hvilken fremtid nåtiden fører oss mot, hvordan skulle vi da kunne si om denne nåtiden er god eller ond, om den fortjener vår tilslutning, vår skepsis eller vårt hat? Milan Kundera - Uvitenheten (2000) … for et ungt menneske er fremtiden noe fjernt, abstrakt og uvirkelig som det egentlig ikke tror på. Milan Kundera - Uvitenheten (2000) People were allways getting ready for tomorrow. I didnt believe in that Tomorrow wasnt getting ready for them. It didnt even know they were there. Cormack McCarthy – The Road (2006) Hvis du glemmer fremtiden, mister du nåtiden. Muriel Barbery – Pinnsvinets eleganse