… hva annet er fortiden enn det vi velger å huske? Amy Tan – Beindoktorens datter (2001) Gamle herrer kjenner man på at de skryter av fortidens lidelser og forvandler dem til et museum som de inviterer besøkende inn i … Milan Kundera – Avskjedsvalsen (1973) Det [er] … virkelig et eksempel på eksistensens ynkelige tilfeldighet, at man var født i en bestemt tid og bundet til den. Det skaffet en en usømmelig fordel overfor fortiden og gjorde en til klovn for fremtiden. Daniel Kehlmann – Oppmålingen av verden (2005) … klokken tikker, timene går. Fortiden øker, fremtiden skrumper inn. Mulighetene minker, angeren tiltar. Haruki Murakami – Dans dans dans (1994) Friheten ligger alltid inne i framtiden. I fortiden finnes den ikke lenger. Ingen kan velge seg en ny fortid. … I etterhånd er alt fastlagt, på forhånd ingenting. Det eneste det dreier seg om er å våkne opp av drømmen. Likevel løper vi etter friheten, vi kan ikke annet. Men friheten ligger alltid et skritt foran, som en luftspeiling, den er alltid rundt neste hjørne… Michael Ende – Speilet i speilet (1984) Å samle er å være i stand til å leve av sin fortid. Albert Camus – Myten om Sisyfos (1942) Det er unødig heroisme å sitte edru og stirre inn i fortiden. Erich Maria Remarque – Triumfbuen (1945) Sannheten, …, vil alltid være flyktig, fordi menneskene aldri kan gjenskape fortiden slik den virkelig var. Xue Xinran – Himmelgraven (2005) Hvorfor dreide alt i livet seg om å ville flykte og bli værende på samme tid? Hvorfor gikk alt bestandig ut på å stirre enten mot fortiden eller framtiden? Hvorfor var det aldri noe verdt, det man hadde mellom hendene? Rafael Chirbes – Den lange marsjen (1996) Europeerne som kom visste ikke hva humus og falafel var, men senere erklærte de at dette var retter fra det ”autentiske jødiske kjøkken”. De hevdet at villaene i Quatamon var ”gamle jødiske boliger”. De hadde ingen brune fotografier eller gamle tegninger av sine forfedres liv på jorden de hadde elsket og dyrket. De kom fra fremmede nasjoner, og i Palestinas jord fant de mynter fra kanaanittene, romerne, osmanerne, og solgte dem deretter som sine egne ”eldgamle jødiske kunstgjenstander”. Da de kom til Jaffa, fant de appelsiner like store som vannmeloner og sa: ”Se! Jødene er berømte for sine appelsiner.” Men disse appelsinene var et resultat av mange hundre års palestins fruktdyrking, der man hadde perfeksjonert kunsten å dyrke sitrusfrukter. Susan Aabulhawa – Morgen i Jenin (2010)