|
Kraftens aggressivitet er fullstendig desinteressert, umotivert, den vil bare sin egen vilje, den rene irrasjonalitet … i det øyeblikket da fornuften vinner sin fullstendige seier, er det den rene irrasjonalitet (…) som griper tak i verdensscenen, fordi det ikke lenger finnes noe system av allment godtatte verdier som vil kunne hindre den. Milan Kundera – Romankunsten (1986) |
… hjertet har sine hemmeligheter, som forstanden ikke klarer å gjennomtrenge. Guy de Maupassant – Et liv (1883) |
Den kjærlighet som bygger på fornuft, er uten tvil mer åndrik enn den sanne kjærlighet – men den kjenner bare korte glimt av henrykkelse. Den kjenner seg selv alt for godt, den vurderer alltid seg selv. Langt fra å føle tanken på villstrå, er den tvert imot bygget på tanken. Stendhal – Rødt og Sort (1830) |
Store tanker kommer ikke så meget fra en stor forstand som av stor følelse. Fjordor Dostojevskij – Den evige ektemann (1870) |
… var ikke det fornuftsstridige heller regelen i historien enn unntaket? Stephan Heym – Schwarzenberg (1984) |
... det er lettere å leve med troen enn fornuften når fornuften kommer til kort, og akkurat dette er den virkelig intellektuelles evige dilemma. For fornuften kommer alltid til kort. Carsten Jensen – Jeg har sett verden begynne (1999) |
Fornuften og lidenskapen i dere er ror og seil for deres sjøfarende sjel. Kahlil Gibran – Profeten (1923) |
Hjertets fornuft er sterkere enn all verdens fornuft. Yasmina Khadra (Mohammed Moulessehoul) – Svalene i Kabul (2002) |