… når man øver en forbrytelse, bør man iallfall føle glede ved å begå den, det er det eneste gode ved forbrytelsen, og den kan til og med til en viss grad forsvares på det grunnlag. Stendhal - Rødt og Sort (1830) Hemmeligheten med de store formuene som ingen kjenner opprinnelsen til, er alltid en forbrytelse som er glemt fordi den har vært utført på den rette måten. Honoré de Balzac – Far Goriot (1834) Ingenting er så ubarmhjertig som menneskelivet. Det er også svært vanskelig å unnskylde menneskelivet, særlig overfor de umælende dyrene som omgir oss. Men de første dagene er alltid verst, og det ligger en stor trøst i det at forbrytelser og sorger glemmes med tiden, på samme vis som kjærligheten. Haldór Kiljan Laxness – Sin egen herre (1935) … alle, ikke bare de store, men også de som har den ringeste evne til å si noe nytt, etter sin natur ubetinget må være forbrytere – mer eller mindre, naturligvis. Ellers er det vanskelig for dem å forlate det vanlige spor, men de kan ikke overvinne seg til å forbli i dette sporet, og det er etter min mening simpelthen deres plikt ikke å overvinne seg til det. Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij – Forbrytelse og straff (1866)