Når et samfunn aner at "en fremmed hånd" står bak en fornyelse, har det en tendens til å fortrenge den og beskytte seg mot den. Amin Maalouf – Identitet som dreper (1999) … overlevelsens kunst [består] i å balansere mellom håp og fortvilelse, og å motta forandring med et åpent sinn. Rohinton Mistry – Balansekunst (1995) Du er ikke bare én person og du har ikke bare én historie, og verken ansiktet ditt eller yrket ditt eller de øvrige omstendighetene ved livet ditt før eller nå er uforanderlige. Fortiden beveger seg, og speilene er uforutsigelige. Hver morgen våkner du og tror du er den samme som kvelden før, og at du i speilet vil kjenne igjen nøyaktig det samme ansiktet, men mens du sover, hender det at grusomme flenger av smerte eller gamle lidenskaper har skaket deg, og de gir morgenen et litt grumsete lys, og ansiktet som tilsynelatende er det samme, er i stadig forandring, endres av tiden fra minutt til minutt, som et skjell av sandens gnissing og havets slag og salter. Antonio Muños Molina - Sefarad (2001) (Maleren:) Å se … Det er å forstørre, forøke. Å se er å gjennomtrenge … Eller å nyskape. … der det ikke finnes uro eller angst , er det heller ingen virkelighet. … Å se … det kan også bety å investere, eller å vente på forandring. … tilføre … noe av deg selv. … det er jo ikke bare å registrere. Man må også være parat til å annullere. … Å se er … en gjensidig utveksling … gjensidig forandring … vil også si å komme hverandre i møte, å redusere en avstand. … man begynner å se når man slutter å spille iakttakerens rolle og selv skaper seg det man trenger … å se kan også være å mestre, å ta i besittelse. Sigfried Lenz – Tysktime (1968) … musikk, i likhet med makt, kan skape fred. Daniel Mason – Pianostemmeren (2002)