|
De handler og vet ikke hva de gjør; de har sine vaner og vet ikke
hvorfor; de vandrer hele sitt liv og kjenner likevel ikke sin vei: sånn
er de, massemenneskene.
Elias Canetti – Forblendingen (1935)
|
Et ord som bryllup, brudeløp, forteller ganske mye. Vi gikk ut i flokk og
jagde den enkelte, slik som bikkjeseksualiteten ennå ytrer seg, - og den
sterkeste fikk piken mens de andre så på. Ordningen har stabilisert seg
hos mange dyr, for eksempel hjorter og storfugl. Den sterkeste fikk vår
krypende beundring, men vi frydet oss avsindig når han falt. Moderne
førere spiller på slike dyriske rester i mennesket. Være under den gamle
hannens pisk, eller omvendt: Fange et menneske og ha det i sin vold,
utløser gamle hordefornemmelser. Politiet må nødvendigvis rekrutteres med
individer som har slike instinkter i utpreget grad, og folk som søker
bøddeljobb, søker høve til ufarlige mord. Den feminine part er martyren,
den som vil plages og knuses. Tilbedelsen av kjente navn, fyrstelige
personer og allslags berømmelse, enten gjenstanden er flyger eller
kidnapper, - kjenner du en vondere lukt? I Kristi lidelse er apestadiet
stivnet til legende. Lynsj-justisen er bikkjeseksualitet. Bibelens
pasjonshistorie er ikke vesensforskjellig fra hva negrer daglig risikerer i
Sørstatene.
Aksel Sandemose – Vi pynter oss med horn (1937)
|
Alle mennesker med storhetsdrømmer lar seg
drive som sauer av virkelig styrke, og de tror på en uforklarlig måte det
er de selv som gir kraft til herskeren.
Aksel Sandemose – Tjærehandleren (1945)
|
… ved å skrike sammen med andre kjenner enhver seg sterk og føler at den sak han skriker for er den eneste riktige.
Mika Waltari – Egypteren Sinhue (1948)
|
… menneskene, når de går i flokk, er enda mer hyklerske enn de er når egeninteressen tvinger dem til å spille komedie.
Honoré de Balzac – Tapte illusjoner (1843)
|
Hva var det eneste Muhammed senere lånte av kristendommen? Paulus’ oppfinnelse, hans middel til prestetyranniet, til hjorddannelsen,
nemlig udødelighetstroen – det vil si læren om ”dommen” …
Friedrich Nietzsche – Antikrist (1895)
|
… det er jo slik at den som håner, alltid gjør det i flokk, mens den som blir utsatt for hån, alltid blir alene. …
Amos Oz – Plutselig i skogens dyp (2004)
|
|