Når dyden er tillært, er den like beregnende som lasten. Honoré de Balzac – Eugénie Grandet (1833) De store og rike begår nesten like mange nedrigheter som de små og fattige, men de begår dem i skyggen og viser isteden frem sine dyder: på den måten forblir de store. De små utfolder sine dyder i skyggen og fremviser sin elendighet i fullt dagslys: derfor foraktes de. Honoré de Balzac - Tapte illusjoner (1843) … den svakeste av alle dyder er den dyd som ikke har gått gjennom ildprøven. Mark Twain – Mannen som fordervet Hadleyburg (1899) ”Døm ikke” sier de, men de sender alle som står i veien for den, til helvete. Idet de lar Gud dømme, dømmer de selv; idet de forlanger de dydene som de selv nettopp er dyktig i – sterkere: som de selv trenger for overhodet å forbli øverst-, gir de seg det store skinn av en kamp om dyden, en kamp om dydens herredømme. ”Vi lever, vi dør, vi ofrer oss for det gode” (”Sannheten”, ”lyset”, ”Guds rike”): i virkeligheten gjør de bare det de ikke kan la være å gjøre. Friedrich Nietzsche – Antikrist (1895) Dyden belønnes? Er ikke det å gjøre dyden til en handelsvare? Det er ikke slik her i verden, og det er bra det ikke er slik. For hvor lå da fortjenesten dersom dyden skulle belønnes? Kader Abdolah – Min fars notatbok (2000)