… når man drikker blir man varm, og når man ser dobbelt, føler man seg ikke så ensom. Hermann Broch – Søvngjengere (1931-32) … människorna är som små skålar, en del lite mindre. En del lite större. I dessa skålar häller gudarna lidande. Åt en del så fullt att det står ända upp till kanten. Åt andra kanske lite mindre. Men ingen skål blir tom! Vad kan du göra åt de? Nej inte påverka gudarna, makterna. Givetvis inte. Åt vara gud ser du är att inte kunna påverkas. Och slår du sönder skålarna kalles det mord! Barmhärtighetsmord. Får givetvis inte förekomma. Nej. De är inte humant. Möjligen kan du försöka fylla skålarna me nå annat. Så att gudarna inte kan hälla i så mycke lidande. Alkohol. … Men i det långa loppet. P.C. Jersild – Prins Valiant och konsum (1966) Drikke, det gjør man vel for å smelte sammen med verden. For slike som oss henger ikke fast ved den, … vi henger utenpå… … se på dem! De henger fast ved verden, deres dumhet er som lim. Tove Nilsen – Chaplins hemmelighet (1989) …den vesentlige forskjellen … om man drikker seg i hjel i begynnelsen eller på slutten av sin bane. Aksel Sandemose – Det svundne er en drøm (1946) Det som sies om alkoholen kommer fra folk som står i et platonisk forhold til narkotika. De vet ikke hva de snakker om. De ser ulykkene som alkoholen tilsynelatende er skyld i, og så krever de avholdenhet. Forbudet var den naturlige konsekvens av denne naiviteten. Det er ikke så enkelt med trangen til beruselse at man bare kan forby den. Åpenbart tror man at noen drikker fordi det smaker godt, - sukkertøy, kaffe og bløtkake, - og så vaser man om karakterløshet når folk ikke kan slutte. Det er latterlig å si til drankeren at han må slutte. Han har intet høyere ønske enn å slutte. Drikkfeldighet har sine årsaker som all annen galskap, og kan bare helbredes ved å fjerne årsakene. Allerede Holberg forsto dette, og vi vet i virkeligheten alle at han hadde rett, - ellers ville det han sa om Jeppe aldri fått en slik livskraft. Alkoholismen er en flukt fra ulykkesfølelse. Ulykken er ofte av sosial art, men kan være nesten hva som helst. Svært ofte kjenner drankeren den ikke selv. Aksel Sandemose – Vi pynter oss med horn (1937) … det finnes åndfulle mennesker som når de har drukket, ikke går av veien for banale samtaler. Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) Så bestilte de nye flasker, for å slå i hjel Tiden som er så seiglivet. Og for å sette fart på Livet som strømmer så langsomt. Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) Dette var lykken. Lykken ved å drikke. Ved bli full. Drikke seg fra sans og samling i venners lag uten nebbete kommentarer. Få helle i seg så pikken sto og tunga blafret som en vimpel i munnen. Tømme flasken og straks få en ny satt på bordet, slippe å puge og måle med linjal, slippe å betale, slippe å sitte blakk og nesten edru på et eller annet stivt utested og lure på hvor kompisene ble av. Mikael Niemi – Populærmusikk fra Vittula (2000) Når en kristen er ute av seg for noe, drikker han, - en jøde går og spiser riktig godt. Mat er det beste … Erich Maria Remarque – Tre kamerater (1938) Gud har ikke gitt oss alkoholen for at vi skal putte salamandere og slanger i den. Knud H. Thomsen – Klokken i Makedonia (1981) Det er unødig heroisme å sitte edru og stirre inn i fortiden. Erich Maria Remarque – Triumfbuen (1945) Hvis brennevinet går ut over arbeidet ditt, så la arbeidet være. Manuell Scorza – Jernring om Rancas (1970)