Den som dreper en annen, dreper alltid et barn! Elsa Morante – Historien (1974) … det er hundre ganger bedre å lide for en overbevisning enn å myrde for den. Stefan Zweig – Evige øyeblikk (1927) …det er ikke ved å gi liv, det er ved å risikere livet at mennesket hever seg over dyrene; derfor er det menneskeheten gir fortrinnsrett til det kjønn som dreper, ikke til det som føder. Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) Uansett hva mullaen lærer dere, så finnes det var én synd, bare én. Og det er tyveri. Alle andre synder er variasjoner av tyveri. … Når du dreper en mann, stjeler du et liv … Du stjeler en kvinnes rett til en ektemann, du tar faren fra hans barn. Når du forteller en løgn, stjeler du retten til sannhet fra noen. Når du fusker, stjeler du retten til rettferdighet. Khaled Hosseini – Drageløperen (2003) Døden … dreper livet med frykt, selv før den kommer. … Frykt hindrer ikke døden, men livet! Naguib Mahfouz – Gebelawis barn (1959) For det er ikke sant at jegeren dreper for byttets skyld. Han drepte aldri bare for byttets skyld, kanskje ikke engang i urtiden, da dette var en av de få måtene han kunne skaffe seg næring på. Det har alltid vært ritualer rundt jakten, religiøse stammeritualer. En god jeger var alltid stammens første, og dermed også litt prest. Sándor Márai – Glør (1941) Folkene som slakter ned menneskeheten med store bajonetthugg, er alle sammen gode og respektable mennesker. Og når omstendighetene ikke driver dem til krig, vender de ryggen til uretten. Eller organiserer snarere uretten. Og når de ikke organiserer den, tolererer de den, oppmuntrer den, blir medskyldige og finansierer den. Gil Courtemanche – En søndag ved bassenget i Kigali (2000) Det er de fattiges lodd å ikke vite hvordan man myrder på skikkelig vis, med kirurgisk presisjon, som papegøyene på CNN sa etter generalenes briefinger. Her kommer vi til å drepe i en eneste overflod av galskap, øl og marihuana, i en oppvisning av hat og forakt som overstiger din forstand, og min også. Gil Courtemanche – En søndag ved bassenget i Kigali (2000) Når metodene virket så umenneskelige, når morderne drepte med så mye villskap, var det ikke fordi de handlet impulsivt og i vanvidd, men ganske enkelt fordi de var for fattige til å bygge gasskamre. Gil Courtemanche – En søndag ved bassenget i Kigali (2000) Makt er fristende, og i en viss forstand er det ingen større makt enn muligheten til å ta livet av en annen. Når man først er i gang med et massedrap, er det vanskelig å stanse det; det blir en form for sport, som jakt. Adam Hochschild – Kong Leopolds Arv (1998) Øksedrap er surnet lidenskap. Arne Dahl – En midtsommernattsdrøm (2003)