|
Døden gjør livet mer levende. Paulo Coelho - Alkymisten (1988) |
[gjenfødelse] … dersom … et menneskets personlighet opphører, og at dets jeg-bevissthet går tapt, slik at det ikke finnes noen som helst spor av den i hans neste liv, og en fullstendig ny personlighet og en helt annen jeg-bevissthet kommer til, … tror jeg at forskjellige gjenfødelser … ikke er mer betydningsfullt knyttet til hverandre enn livet til alle de individene som tilfeldigvis lever på det samme tidspunktet. Med andre ord føler jeg at begrepet gjenfødelse i så fall ville være praktisk talt meningsløst. Yukio Mishima – Sne om våren (1968) |
En mann som har frigjort seg for ønsket om å leve, har en meget stor overlegenhet. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Den samme lagnad venter Bibelen (Pred 3.19,20) |
som å få sovne i en deilig oppredd seng etter tungt kroppsarbeid; den som har opplevd hvordan kroppen da liksom løsner i alle ledd og sjelen litt etter litt smyger seg av sted, den skal ikke frykte døden. August Strindberg – Det røde rommet (1879) |
…jeg tror ikke at noen dør, så lenge de ikke vil, hvis ikke døden rett og slett lurer seg inn på dem. Aksel Sandemose - Nybyggere i Alberta (1966 først utgitt på dansk som Ross Dane i 1928) |
… de fattige er just som til uleilighet så vel i livet som i døden. Aldri kan de dø som fine, skikkelige folk en for en og av og til; men i flokkevis – ser De! Kommer de her ut og vil i jorden. Og helst utover vinteren, når jorden er hård, og på vårparten – Gudbevare oss! Da er det nu rent galt – ser De – for så kommer her en ustyrtelig masse med unger – å, Gudbevare oss for unger her kommer – ja, voksne også – og alle vil de ned i utide – bestandig i utide! Og dersom en enda kunne knipe litt på målene; men – ser De! – der er ingen verre enn de fattige til å måle efter – seks fot lang – seks fot dyp –det vil de ha, aldri en tomme mindre! Alexander L. Kielland - Garman & Worse (1880) |
… den eneste sunne og rene, for øvrig også … den eneste religiøse måte å betrakte døden på, det er å forstå og oppleve den som en bestanddel og tilbehør, ja som en hellig betingelse for livet, men ikke … opprette et åndelig skille mellom livet og døden, å sette døden i motsetningsforhold til livet og til og med spille døden ut mot livet, på en frastøtende måte. De gamle smykket sine sarkofager med obskøne symboler – i antikkens religiøsitet var jo det hellige svært ofte ett med det obskøne. Disse menneskene visste å ære døden. Døden er ærefull som livets vugge, som fornyelsens moderskjød. Thomas Mann - Trolldomsfjellet (1924) |
Faktisk er vår død mer et anliggende for de etterlevende enn for oss selv … så lenge vi er, så er ikke døden, og når døden er, så er ikke vi … alle vesener ser døden i møte med stor ro, likegyldighet, ansvarsløshet og egoistisk uskyld. Thomas Mann - Trolldomsfjellet (1924) |
… det ville vært helt umulig å leve, hvis mennesket nøyaktig og bestemt kunne vite dagen og timen når det skulle dø. Leonid Andrejev - De syv hengte (1908) |
Kanskje mesteparten av det vi gjør, har til hensikt å overvinne følelsen av at ting tar slutt. Andre Brink – Attråens rett (2000) |
Enhver har sin egen død og må dø den alene. Erich Maria Remarque – Den sorte obelisk (1956) |
Den som ofte unnkommer døden, blir like ofte født på ny, og hver gang med inderligere takknemlighet – hvis han bare oppgir illusjonen at han har krav på livet. Erich Maria Remarque – Himmelen gjør ingen forskjell (1961) |
… bare i døden er mennesket fullendt, … Erich Maria Remarque – Triumfbuen (1945) |
… kjærligheten og døden er livets to innerste demoner. … på bunnen av kjærligheten er døden. Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin (1956) |
… historien er en svindel for å få mennesket til å innbille seg at det har levd helt siden begynnelsen, og at det er de dødes arving.. Og dette er innbilning. Mennesket er verken arving, historiker eller noe, og dets liv er en overgang mellom en død og en annen. Jeg frykter ikke den andre døden fordi jeg ikke fryktet den første. Elias Khoury – Solens port (2001) |
Bare de levende vet å dø. Gil Courtemanche – En søndag ved bassenget i Kigali (2000) |
Det å leve og det å dø er på mange måter like verdifullt. Haruki Murakami – Etter skjelvet (2000) |
Ett tilstånd som heter döden finns inte. Kött processas genom upplösning eller eld till nånting mycket likgildigt eller bara ovetbart. Det som är jag finns inte, bara arörelsen, sjunkandet. Man sjunker inte i minnet, för det existerar inte. En sånn kjörtel finns inte i hjärnan … Kerstin Ekman - Skraplotter (2003) |
Det var døden som skapte balansen som gjorde folk i stand til å fortsette å leve … Abdelrahman Munif – Sandvidder (1989) |
Andres aktelse for våre lidelser er det bare døden som skaffer oss. Selv de ynkeligste lidelser oppnår verdighet gjennom den. Thomas Mann – Buddenbrooks. En families forfall (1901) |
Helt siden jeg var barn, har jeg trodd at livet er en gnist mellom to identiske tomrom, mørket før fødselen og mørket etter døden. ... er det ikke rart hvor opptatt vi er av det andre tomrommet, mens vi aldri tenker på det første? Irvin D. Yalom – Da Nietzsche gråt (1992) |
Eg trur ikkje ein kan bli noko finare enn eit instrument etter at ein er død. Carl Frode Tiller – Skråninga (2001) |
… livet og døden er ett, likesom elven og havet er ett. Kahlil Gibran – Profeten (1923) |
Vi dør fordi vi lever. Nadine Gordimer – Burgers datter (1979) |
NADA. INGENTING. Hvert øyeblikk kan være det siste. Uten den minste forutanelse, i fullstendig uvitenhet, vil jeg gjennomskride en usynlig vegg som det ikke er noe bak, ikke en gang mørke. Mitt neste skritt, det kan være skrittet gjennom denne veggen. Er det ikke ulogisk å frykte det, siden jeg jo slett ikke vil oppleve dette plutselige opphøret, og vet at det forholder seg slik? Pascal Mercier – Nattog til Lisboa (2004) |
Begravelsen er de andres sak; den døde har ingenting å gjøre med den, .... Pascal Mercier – Nattog til Lisboa (2004) |
Det er døden som gir øyeblikket dens skjønnhet og dets gru. Bare gjennom døden er tiden en levende tid. Hvorfor vet ikke Herren, den allvitende Gud, det? Hvorfor truer han oss med en uendelighet som ville bety et uutholdelig øde? Pascal Mercier – Nattog til Lisboa (2004) |
Å være i eksil er noe av det vanskeligste som finnes. De gamle grekerne trodde at eksil var en form for død. Pascal Khoo Thwe – From the Land of Green Ghost (2002) |