|
Til et barn kan man si alt, - alt. … Man må aldri skjule noe for barn under påskudd av at de er for små, at det er for tidlig for dem å få vite det. … hvor ofte merker ikke barna selv at foreldrene regner dem for små og dumme, selv om de forstår alt sammen. Voksne vet ikke at et barn er i stand til å gi et verdifullt råd selv i det vanskeligste spørsmål. Fjodor Dostojevskij – Idioten (1868) |
Kjært barn har mange navn, blir det sagt, men det gjelder nok også avskydde barn. Aksel Sandemose – Mytteriet på barken Zuidersee (1963) |
Det er glemselen som skaper konservatisme. Mannen med den såkalt gode hukommelse blir revolusjonær. Den som husker sin barndom kommer til å hate dem som har glemt den, for han vet det betyr en ulykke for de små. Aksel Sandemose – En flyktning krysser sitt spor (1933) |
Kva i all verda tener det til … alle desse reglar og all denne straff … alt dette som foreldre gjer med barn for å få dei til å bli skikkelege, plikttrugne, dydige borgarar … kva tener alt dette til anna enn å gjere oss til forskremde, invalide, impotente personar … Marie Takvam – Dansaren (1975) |
En viss del av barna har vanen med å tenke; et av målene med oppdragelse er å kurere dem fra denne vanen. Ubeleilige spørsmål blir møtt med "hysj, hysj", eller med straff. Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957) |
En av de forbannelser som hviler over kvinnen … er at hun i sin barndom blir overlatt i kvinnenes hender. Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) |
… man nekter å godta at fosteret tilhører kvinnen som bærer det, men samtykker samtidig i at barnet er foreldrenes gjenstand … Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) |
… foreldrene, som har sine egne konflikter, sine krangler og sine tragedier, er et lite ønskelig selskap for barnet. Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) |
Den store faren som barnet utsettes for i vår livsform, er at den moren det blir betrodd til, bundet på hender og føtter, nesten alltid er en utilfreds kvinne … [man] blir skremt over at forsvarsløse barn blir overlatt til henne. Som i den tiden da hun skiftesvis kjælte for dukkene sine og plaget dem, er hennes adferd symbolsk, men disse symbolene blir en bitter virkelighet for barnet. … Dette ondskapsfulle aspektet ved det å være mor har alltid vært kjent, men man har med hyklersk bluferdighet avvæpnet ideen om en "dårlig mor" ved å oppfinne typen stemor: det er den nye hustruen som plager barnet til en avdød "god mor". Simone de Beauvoir – Det annet kjønn (1949) |
…barndommen er den eneste perioden i livet da vi ikke bare har lov til å være gale, men da det ventes av oss… Louis de Berniéres – Kaptein Corellis mandolin (1994) |
Også den vanskeligste oppvekst har lyse minner. Marianne Fredriksson – Enligt Maria Magdalena (1997) |
Katastrofe er det når et barn dør, ikke når et nytt liv vil til jorden. Mariananne Fredriksson – Blindgång (1992) |
Barna er menneskets fundament. Buddhas fortellinger - Samyuttanikaya 1 |
…besynderlig at Vårherre ikke har skrevet et bud til foreldre om åssen de skal forholde seg til sine barn… Selma Lagerlöf – Keiseren av Portugalia (1914) |
|
Barna har verken rett eller makt. Det burde ikke være slik. Kerstin Ekman – Morgen kommer (2002) |
|
Den som dreper en annen, dreper alltid et barn! Elsa Morante – Historien (1974) |
Disse [barna] som er våre likemenn, som vi burde se på som våre forbilder, behandler vi som undergivne. Johan Wolfgang von Goethe – Unge Werthers lidelser (1774) |
Bare tyver og barn løper. Tracy Chevalier – Pike med perleøredobb (1999) |
… barn har det til felles med hunder at de kan snuse seg frem til god og ekte menneskelukt. Bergljot Hobæk Haff – Bålet (1962) |
Når barnet vokser til, vil det uvergelig betvile foreldrenes autoritet, selv om disse er uendelig meget klokere og mektigere enn barnet. Dette er både naturlig og sunt, for ellers vil mennesket forbli et småbarn for alltid. … Etter hvert som menneskeheten modnes vil det med nødvendighet oppstå et nytt forhold mellom menneskene og Gud, grunnlagt på likhet og gjensidig respekt. Og en dag vil barnet bli så voksent at det overhodet ikke trenger noen foreldre. Boris Akunin (Grigori Tchkhartishvili) – Tyrkisk Gambit (1998) |
… frem til myndighetsalderen var mennesket så godt som rettsløst. Dets far, mor eller formynder kunne kle, huse og ernære det som de fant for godt, tukte og … fullstendig ødelegge det, såfremt de ikke overskred en fjern paragrafgrense, som i høyden gav barnet en slags dyrebeskyttelse. Det tilhørte foreldrene likesom slaven tilhører sin herre, og var på grunn av sin økonomiske avhengighet et stykke løsøre, et objekt for kapitalismen. Robert Musil – Mannen uten egenskaper (1952) |
Det er mange barn i Afghanistan, men lite barndom. Khaled Hosseini – Drageløperen (2003) |
Katolisismen er barnesjelens største ødelegger, den vekker bare angst og knuser barnets karakter. Thomas Bernhard – Utslettelse (1986) |
Barndommen er en ulykkelig tid, full av ubegrunnet angst, som frykten for innbilte uhyrer og for å dumme seg ut. Fra en litterær synsvinkel er det smått med spenning, for med få unntak pleier unger å være litt gørr. Det er ikke bare det at de er uten makt, men de voksne bestemmer over dem, og gjør det på en dårlig måte. De prakker på dem sine egne, feilaktige forestillinger om virkeligheten, og siden må barna streve resten av livet for å løsrive seg fra dem. Isabel Allende – Zorro (2005) |
Når det finnes ekte kjærlighet mellom menneskene, …, spiller ikke detaljene noen rolle. Kjærligheten er viktigere enn det faktiske spørsmålet om kjøtt og blod, om hvem som fødte hvem. Sebastian Faulks – Fuglesang (1993) |
Foreldre har så utrolig stor makt. De kan beskytte deg mot all verdens smerte. Eller påføre den vondeste smerten. Og som barn aksepterer vi det vi får. Kanskje vi tror at hva som helst er bedre enn det vi frykter mest. Linda Olsson – La meg synge deg stille sanger (2005) |
Egentlig er det bare én ting jeg vil si deg. Kjell Westø – Der vi engang gikk (2006) |