|
|
      Hva med løse hunder, blir ikke de fristet av løse sko?
Danser med hyener
Her i parken er det mange hodeløse kroppermen ingen kroppsløse hoder. Ellers kunne man kombinert, slik man har gjort det inne i museet. Der inne er man ikke så nøye med om tingene passer sammen. Man setter gjerne løvehode på folk, menneskehode på løver eller slangehoder på leoparder. Sånt var populært i mange gamle kulturer. Føtter også. Tungvint må det ha vært å gå med okselabber foran og fugleføtter bak. Sånne særegenheter hevet folk - eller var de dyr? - til gudestatus. Rart å tenke på at sånn vanskapning ga status, mens man for 50 - 100 år siden ble vist fram på sirkus og gjort narr av, bare man hadde litt stor nese. Apropos nese: Det kan bekreftes at de dyrene - eller menneskene, om man vil - som kalles sfinxer, altså med løvekropp og menneskehode - ikke bestandig var neseløse. Her i museet er det nemlig flere eksemplarer der nesen er intakt. 
Mørke, langfingrede kalkungribbersvever rundt i store sirkler, balanserer uanstrengt og elegant på den varme luften. Fuglene måler nesten to meter mellom høyre og venstre vingespiss, lever for det meste av åtsler, men er nok like gjerne på utkikk etter et forvillet smådyr. Rundt og rundt sveiper også disse unge, som har lært seg litt engelsk og kan bidra forvillede turister med tjenester de ikke har bedt om og informasjon de sannsynligvis ikke trenger. 
Kjærligheten er en fugl på en kaktusJeg sniker meg innpå, får tatt et bilde før den flyr bort. Dagen etter sitter den der den igjen. 
|
Dansen på Cuba er sexy, dansen på Cuba er sexHvor er misjonærene fra det norske bedehusmiljøet? De har jo i alle år prøvd å forby dans fordi det kan ligge noe annet bak, for det gjør det faktisk her. Bak. De kvinnelige bakender roterer opp i de mannlige skrittene nettopp for å inspirere dem. Og ikke bare opp i sine kjæresters skritt, men overalt der de kommer til.
Herren skal jo være den fremste skapermen han fikk altså ikke noe som kommer opp mot denne borgen som gir assosiasjoner til eventyr og Mordor og Ronja Røverdatter. Riktignok mangler tvillingborg på den andre siden av juvet, men til gjengjeld er juvet ti ganger så dypt. Borgvegger og fjellvegger stuper loddrett ned i en sølvpapirskimrende bekk langt der nede, som tross fargen heter Karaçay - den sorte bekk. Hvordan kommer man seg opp og inn? Grev Dracula kan som kjent krabbe på alle fire opp, ned og bort vertikale vegger. Selv om adressen hans var Transilvania, så hadde han formue og eiendommer på forskjellige andre steder, som for eksempel i London. Hvorfor ikke her? Klokken 19 var jeg i havnDa kunne jeg for eksempel gå på do etter 15 timer. Ikke like lett for meg som for etiopierne, som usjenert gjør fra seg i alles påsyn ved siden av bussen. Mennene til høyre, kvinnene til venstre. I kirkene under gudstjenestene er det omvendt. Der må dessuten kvinnene dekke til håret. Tenk på lukten de etterlater seg her, hvor det går måneder og kanskje år mellom to regnskyll. En ekte sekstiåtterTewodros II tapte sitt slag mot britene i 1868 og skjøt seg 13. april, 2. påskedag. Folk dyrker vinnere, men keiser Tewodros var altså en taper. På den måten er han i brukbart selskap, for var ikke vår egen nasjonale helt, Olav den hellige også en taper? Heller ikke Jesus ser ut som noen vinner der han henger naglet til korset. |
    
I bakgården har de en promilletestnemlig turen til toalettet som er en balansegang over halvstore, løse steiner. Kanskje takket være denne testen kommer jeg meg til hotellrommet og den loppeinfiserte sengen uten kjæreste, og mens jeg fortsatt husker hvor jeg la fra meg lommelykten 
Som sesongens siste snøflekkligger Cuba som en rest av den kalde krigen. Noen er mer avhengige av fiendene enn av vennene sine, som USA og deres aldri mette militærindustri. Og felles fiende skaper samhold innad. "Krigen mot terror" er ikke krig mot all terror, bare terror rettet mot våre ofre. 
Veien over fjellet fra Şavşatslynger seg mellom mørke grantrær med lysegrønne tupper, signalgrønt gress, flekkete av fete rødkløver og gule tiriltunger og engkaller. En landsby mellom grantrærne kunne vært en hyttegrend, for eksempel i øvre Hallingdal, hadde det ikke vært for en spinkel minaret som stikker opp som en streng pekefinger og minner om at vi ikke er hjemme.  Og av og til ble vi forstyrretmens troende blant de øvrige gjestene kom for å motta hellig sakrament, eller hva det nå heter når du kysser en full prest på korset. 
Tenk om militærmuseer var museer over den tiden det var militære tilden gangen dette var nødvendig. Da kunne jeg følt glede ved å gå der og se, få bekreftet at sivilisasjonen går framover. Nå er museet kun påminnelse om verdens bestialitet, om hvor makten lå og fortsatt ligger. Og det som vises fram er selvsagt utdatert fordi drapsteknikkene er blitt bedre, ikke fordi behovene er forsvunnet. |
