Reisemeny

Mingalaba!

Myanmar. Det heter ølet her. Man skifter ikke navn på et land som er oppkalt etter ølet sitt. Aldri mer skal navnet være Burma. Foruten en masse katolske og baptistiske misjonærer, var engelskmennene her før meg. Ikke alle, men for eksempel George Orwell – eller Eric Arthur Blair som han het den gangen, var en periode politimann i Kahta, en liten by ved elven Irrawaddy (nå Ayeyarwady). Rudyard Kipling skrev diktet The Road to Mandalay, der det er elven, full av flyvefisk, som er veien; et dikt som går på to melodier. Men veien er uten flyvefisk.

Den beskjedne inngangsdøren til landet er Mingaladon Internasjonale Flyplass. Fint ord, «Mingaladon». Så heter også «Hallo!» «Mingalaba!» i Myanmar. Myndighetene slipper ikke fremmede folk inn ved grenseposter over land. Dette forklares med etniske konflikter som er spesielt tydelige langs yttergrensene, konflikter som er langt eldre enn det forhatte militærstyret. Militærstyret kan tvert imot ha virket samlende, slik felles fiender gjerne gjør. På flyplassen funker formalitetene fint. For utlendingene stiller med visa-merker ferdig klistret inn i passene sine. Da er det ikke mer å krangle om, ikke noe å stusse over. Dessuten har alle fylt inn sine ankomst- og avreiseskjema. Da er det ikke mer å spørre om, bortsett fra hvor mye klokka er.

Vi ligger en halvtime etter Bangkok-tiden. I ankomsthallen står en mann i hvit skjorte med navnet mitt på en hvit plakat. Jeg blir vinket til side for å vente, for han har flere plakater. Dette er ikke sikkerhetspolitiet, men sjåføren fra Motherland Inn 2 Guest House som møter dem som har forhåndsbestilt rom fra i dag. Eneste gjestehuset, der forhåndsbestilling på internett var tilgjengelig. En potensiell gjest som er interessert, blir avvist på grunn av fullt hus. Smart å bestille på forhånd i et land der infrastrukturen er dårligere utviklet enn interessen. Han får heller ikke være med i den vesle japanske bussen fra femtitallet av merket «Hino», som buldrer inn mot byen, mot Yangon sentrum. Sjåføren sliter med å finne det rette turtallet før han presser girspaken opp til høyre i første. For girkassen er speilvendt, liksom rattplasseringen er til høyre i de fleste bilene vi møter, tross høyrekjøring. Den venstreorienterte trafikken ble forlatt i 1970, kanskje for å markere avstand til den tidligere kolonimakten, til tross for at datidens militærstyre kalte seg venstreorientert.

Motherland Inn 2 Guest House inviterer sine nye gjester på frokost, for det er fortsatt morgen. 17 dollar natten inkluderer frokost, men denne frokosten er ekstra. De er svært hyggelige, og ganske fnisete. De unge jentene i resepsjonen så vel som de unge guttene på kjøkkenet og i spiserommet. Hvordan jeg vil ha egget? Hardkokt, speilet, rørt eller omelett? Det gjelder å komme seg fort gjennom frokosten for å få smakt på ølet.

Eksil

photo gallery photo gallery