Bølinger av gullkalver

I virkeligheten snakker vi jo om store ofre som folk har gjort til ære for guden sin – og hva ga han dem til gjengjeld? Kanskje trøst, altså håp. Men en mer målrettet innsats kunne nok reddet mange fra behovene for denne trøsten. Noen pilegrimer hopper rundt, slår seg rytmisk for munnen og hyler som indianere av lykke. Et stykke unna kirkene står et par hundre hvitkledde mennesker og hyler av sorg. De bærer liket bort på en båre og begravelsesfølget gir seg ut på en runde i byen anført av enken som løfter fotografiet av avdøde over hodet. Herren gir og Herren tar. Gir han? Kanskje til kongene, men til folk flest? I hvert fall ikke annet enn håp.

 

 

 

”På denne veggen er det tre vinduer til ære for Treenigheten”, forteller guiden. ”Og taket her bæres av tolv søyler til minne om de tolv apostler.” Ni kappekledde menn på veggen er de ni helgener som har fått æren for å ha brakt kristendommen til landet. Og der er et veggmaleri av de tre kongene som brakte gaver til Jesusbarnet i krybben. Hellige tall. I Kebra Nagast nevnes stadig de hellige 318, sikkert patriarkene som deltok på det kjente kirkemøtet i Nikea[1], der den hellige Treenigheten ble vedtatt. Guiden forteller det han har lært, men har han lest Bibelen eller Kebra Nagast? Selvsagt ikke, de foreligger jo bare på fremmedspråk. Da han viser meg et stort bilde av Jesus på korset omgitt av sine medlidende røvere, nevner jeg Apostlenes gjerninger, der det heter at han ble hengt i et tre[2]. Guiden blir tankefull og følger meg inn i Bet Emanuel kirken og peker på et lite, blekt og unselig bilde langt nede på en vegg. Det virker gammelt, malingen er flasset av flere steder. Og sannelig er det ikke Jesus som henger i et tre. Og med beina i kors?

 

Alle disse helgener og engler. Hvordan kan de kalle det monoteisme når det faktisk er en hærskare av overnaturlige vesener som følger med på lasset? Figurer de kan be til, underkaste seg, lage bilder av og bygge kirker til? Du kan unnskylde de teologiske konstruksjonene og hevde at de alle mottar sin makt fra Gud, men er ikke det bare bortforklaringer for folks reelle trang til å ha sine egne versjoner av religionen? Selveste Gud, som man ikke en gang får lov til å avbilde, har jo egentlig blitt fortrengt for lenge siden for de mer konkrete gullkalver, relikvier eller personlige helligdommer. For en guddom som blir så hellig at han aldri dukker opp, kan like godt abdisere til fordel for sine budbringere.

 

Som lindring for sitt savn
tok hver og en sin egen gud
Men ga dem samme navn
for ikke bryte første bud.