Gorgora, Etiopia

 

I edderkoppenes rike

Bigger pictureBigger pictureMen turen opp dit er bra, og utsikten mot Tanasjøen upåklagelig. Jeg fulgte grusveien mot Gonder et stykke og tok av oppover til venstre. Altså uten boy. Tørt, men likevel rikelig med grønt, mange blomster, tistler, kaktus og busker. Ja, kaktustreet qwolqwal[1], eller candelabratreet, danner små skogholt og alleer med hvite og røde fluesopplignende blomster som lys i endene av sine mangearmede staker.

  Bigger picture Bigger picture  

 

Bigger pictureDette er edderkoppenes rike. Ja, jeg var blitt advart. Flere typer skal være svært giftige. Bigger pictureSpesielt den sorte enken, som stadig venter på en spinkel frier som ikke skjønner sitt eget beste. I Norge ville han vel blitt bøtelagt, han som gjerne betaler for sex med sitt eget liv. Edderkopper er glade i innsekter, men tar gjerne til takke med en annen edderkopp. Er det noe som heter edderkoppflokk? Noen steder var det så tett med spindelvev at man ikke kunne gå mellom buskene uten å trekke i tråder. Bigger pictureOg da var det vel fort gjort å trekke til seg et giftig bitt i farten? Som regel ser du jo hvor du ikke bør passere, men noen ganger står solen sånn at du ikke oppdager dem før du sitter i garnet. Det er vel det de spekulerer i, disse fangstfolkene. Men jeg ønsket verken å bli bitt eller å ødelegge disse naturens underverker, så jeg måtte gå varsomt til verks. Fant etter hvert en pinne som forsiktig kunne føres foran meg for å finne ut om dette var en passasje uten edderkopper i bakhold. Gule og svarte dyr skal man ha respekt for. Trenger ikke bli beskyldt for å lide av araknofobi[2] om man prøver seg fram.

 

Bigger picture Bigger picture Bigger picture Bigger picture Bigger picture

 

Folk lever i stråhytter, sånne som bekrefter våre fordommer om hvordan folk i Afrika bor. Smarte husdyr strekker mulene opp i trærne for å finne friskt og grønt fôr. Det er som sagt skuronn, og på markene går folk med sigder og skjærer mais. Andre er kommet lengre og tresker teff. Å treske er mannfolkarbeid. Tresking er dessuten fotarbeid. Okseføtter. Kuklover kan rett og slett ikke brukes, og jenter og kvinner må drive med andre aktiviteter, for Bigger pictureeksempel konsentrere seg om sine femti kilos sekker. Tenk at sexismen også rammer dyr! Skjønt kuene føler seg neppe diskriminert. Men her holder man liv i en mengde storfe som ikke gir melk, bare fordi de har monopol på å trekke og tråkke. Da blir det vel mindre mat på dem som gir melk og faktisk kunne ha trukket og tråkket like bra mellom melketidene? Treskebanen lages ved å legge steiner i ring, helle aksene inn i ringen og drive oksene rundt. En, to eller opptil fem okser samarbeider om oppgaven. Og treskedriveren skal altså være en mann eller en gutt. Men på vei ned gjennom spindelvevet støter jeg på en jente som kjører sine pukkelryggete stuter med bestemt kjepp rundt i en kornsirkel. Olé! Kanskje hun representerer et nytt og moderne Etiopia?

 

Bigger picture Bigger picture

 

Solen skinner og sommerfuglene skjønner ikke at det er veslejulaften og altså midt på vinteren. En av dem forsto heller ikke at det er smart å stikke en pinne mellom buskene før man skal passere. Det ble dens skjebne. Alltid sånt hastverk disse sommerfuglene, i sin vimsete flukt under solen.

Bigger picture


[1] Euphorbia Candelabrum.

[2] Edderkoppskrekk.

Home alek Fotogalleri

Vennskap