Fiendtlig flyplass

Fra flyplasskafeen har jeg utsikt til representanter for verdens vekstnæring nummer 1, nemlig sikkerhetskontrollørene, og kan studere dem i aksjon. Terroristene kan lene seg fornøyd tilbake som seierherrer. De har oppnådd hva de ville, nemlig skremt alle slik at vi finner oss i sikkerhetsbransjens ekspansjoner og stadig nye påfunn. Ikke bare søker de neglesakser i håndbagasjen, men sannsynligheten for metall øker drastisk dersom de også kan undersøke den bagasjen som skal ekspederes. Det gjør de her. Selv har jeg både lommelykt, kamerautstyr og kikkert i tillegg til medbrakt pinsett. Men dette har jeg fått inn på flyplassområdet via Flesland, og der sjekker de fortsatt bare håndbagasjen.

Kontrollørene har tykke skinnjakker med pelsbelagte hetter. Som eskimoer. De krever at potensielle passasjerer og pårørende også tar av seg joggesko og sandaler. For noen gjemte en gang sprengstoff i en sko. Det neste blir nok sprengstoff skjult i en truse. En vakker ung jente i lang, grønn og blomstrete bomullskjole raste rett forbi, men ble innhentet før hun rakk å gjøre skade, leid tilbake og avkrevd foreskrevet kontroll. Men hun nektet å ta av seg beltet, for i det hadde hun festet to lilla tøyposer. Kanskje fylt med verdisakene hennes? Da hun ikke slapp inn, skrek hun noe som kan ha vært banneord på amharisk, spente til to sperrebukker og prøvde igjen å ta seg forbi kontrollen. Men det gikk ikke. Nå hadde hun sannsynligvis gjort noe kriminelt og skulle anholdes, men hun smatt lettbeint unna og ut av bygningen etter å ha hevnet seg på ytterligere to sperrebukker. Gjennom vindusglasset så jeg at hun løftet et stort, fiendtlig bosspann og tømte innholdet utover fortauet. For nå var hun visst blitt forbannet på hele flyplassen. Artig møte med Afrika.