Under nærmeste gulv
 I dag leide vi moped uten sjåfør. Halve dagen gikk før jeg skjønte at det går an å sette den i gang i 2. gir. Sammen med Muriel fra Frankrike og
Peter fra Belgia tok vi turen først til Stung Hau, en større fiskerlandsby. Det kunne virke som de så utlendinger for første gang.
Mens vi inntok en lettere lunsj, på et av de mange små serveringsstedene, flokket innbyggerne seg omkring oss og kommenterte seansen med begeistrede og forundrede tilrop.
Kanskje skulle vi tatt inngangspenger? Da vi balanserte ut på en lang og skrøpelig trebrygge,
fulgte en flokk barn etter. De smilte, lo og vinket, men de maste ikke,
slik som de mer rutinerte barna andre steder. Ingen rop etter penger, penner eller tyggegummi.
Der ute fra observerte vi et lokalt drama da to fiskerbåter strevde med å hindre en tredje fra å synke.
Her er sikkert ikke så dypt, men ergerlig likevel når næringsmiddelet går under.
Mens vi
underveis beundret en av disse skrøpelige militært konstruerte stålbroene som landet har så mange av,
ble vi overrasket av et skybrudd som gjorde oss gjennomvåte i løpet av sekunder. Rett inn under nærmeste tak -
rettere sagt under nærmeste gulv, siden husene jo står på pæler og danner oppholdssted i friluft for beboerne og deres gjester.
 Og her hadde de selvsagt butikk, slik de fleste har. Siden jeg ikke røyker, var jeg glad for å finne plass på tanken til en colaflaske bensin.
I ettermiddag deltok vi i en av lokalbefolkningens mest populære søndagsbeskjeftigelser: Badet i de gule fossestrykene Kbal Chha i Ream
Nasjonalpark. Her var så mye folk at det knapt var en kulp å oppdrive. Ivrige
hender rekkes ut til deg for å hjelpe deg gjennom den strieste strømmen, inntil
du kan sette deg ned og nyte naturens eget boblebad. Vi rekker til slutt en øl
og et sjøbad på stranden vår, der Linda fletter et nytt silkearmbånd til meg
siden det forrige ble tatt av fossen.
|
