S21 - Tuol Sleng
 1,7 millioner mennesker av en populasjon på 7 ble drept av KR regimet. Her var det håndarbeid, slik at dommer og bøddel aldri var i tvil om hvordan offeret hadde det.
Klarte de å spare på ammunisjonen, ble det sett på som bra, liksom ekstra fargerike og grusomme drap ble idealisert.
Og det var - med få unntak - khmer mot khmer. Men marxismen - leninismen er full av klassehat, og her i disse klasserommene kan du se resultatet av klassehat i praksis.
Den rette klasse er "Vi" mens den gale er "de andre" eller "dere". For barna var det vel gjerne "de voksne".
Forskjellen til rasisme er vanskelig å få øye på. Men også de menige soldatene eller deres offiserer var fanget i et terrorgrep.
Det vitner de skrevne reglene om. Ikke mye feil skal gjøres "lene seg mot veggen", "sovne under vakt", førte til straff.
Og så mange forskjellige nyanser av straff brukte de vel ikke. Også på bildet av KR lederne fra 1975 var 3 blitt "fjernet".
Alle revolusjoner spiser sine barn, og sannelig også sine foreldre.
Her er utstilt de mest primitive torturinstrumenter, og et lite apparat som virker hjemmelaget men som fikk fangene til å holde hodet
i samme stilling under fotograferingen - forfra og fra siden, som de forbrytere de jo var. "Fienden" heter de i de skriftlige instruksene;
det var strengt forbudt å tiltale dem med navn, vise dem at de ble sett på som personer, for de var alle aspekter ved det omfattende
begrepet "Fienden".
 Flere av dem er avbildet på bårer etter tortur. Noen smilte,
og jeg forestiller meg hvordan torturistene morer seg med å true dem til å følge oppfordringen: "Smil til fotografen".
Mange var bevisstløse, kanskje døde, da bildene ble tatt. Museet inneholder også et par klasserom med realistiske malerier,
der man kan riste på hodet og si det nok var lagt litt ekstra grusomhet til under dekke av "kunstnerisk frihet".
Her er bilder der den praktiske bruken av instrumenter blir demonstrert, gjerne to apparater i bruk på samme bildet,
alltid med soldatene - vokterne, torturistene i maoskyggelue. På et maleri ser man hvordan de underholdt seg med å kaste spedbarn
opp i luften for å skyte på dem, et annet viste hvordan man holdt barna i bena og knuste skallene mot et tre.
Seinere hørte jeg at kunstneren tilhørte en håndfull overlevende fra fengselet. Han malte altså det han hadde sett.
 Utenfor gjerdet hinker mineofferet. Med fuktige øyne og
framstrakt hånd minner han deg om at du, som turist, kommer fra det
verdenssamfunnet som sviktet. Du har en gjeld å betale. Men det er ikke rare
greiene du kan utrette. Uten skatteinntekter er det ikke mye regjeringen kunne
gjort heller, selv uten korrupsjon.
 Sjåføren vår, Ra, er 27 år. Det vil si at han er født samme år som Khmer Rouge tok makten. Han kan ikke fortelle noe, heller
ikke om sin familie under regimet. Kanskje han ikke vil? Mopeden hans knakk sammen under vekten av to vestlige passasjerer. Jeg hadde advart ham.
Vi har sett opp til 7 personer på en slik moped som i Norge vil være registrert for 1.
Mens svogeren hans fikset sykkelen, fikk vi en pause fra de døde hos den høyst
levende bestemoren og nevøen ved Cheong Ek. Hun kunne nok fortalt, om vi bare
snakket samme språk.
|
