Bokpresentasjon
Forfatter: Simone de Beauvoir
Oversetter: Bente Christensen
Innledende essay: Toril Moi
Forlag: Pax forlag
Utgivelse: 2000
"Man fødes ikke som kvinne, man blir det," sier den franske
filosofen og feministen Simone de Beauvoir.
Det annet kjønn
er
Beavoirs banebrytende verk, også kalt "feminismens bibel". Men
hva slags feminisme? Fra tenkere som Aristoteles, Platon, Thomas Aquinas
og Hegel er forestillingen om kvinnen som "Den andre" blitt
ført videre. Er kvinnen "annethet"? Er hun en gåte? Simone de
Beauvoir tilbakeviser slike mytiske forestillinger ved å ta for seg
kvinner og kvinnelighet i myter, historie, filosofi og litteratur,
husarbeid, ekteskap, barn og visjoner om fremtidig frihet.
Da
La deuxiéme sexe
utkom første gang i 1949, vakte den
bestyrtet oppsikt. Boken stod lenge på den katolske kirkens indeks over
forbudte bøker. I dag regnes den blant hovedverkene i moderne filosofi og
feministisk teori, og Simone de Beauvoir (1908-1986) som en av Frankrikes
fremste forfattere og tenkere i det 20. århundre.
Simone de Beavoir skrev essayistiske, filosofiske og selvbiografiske
verker, blant annet
Eksistensialismen og den borgerlige fornuft
(1948) og oppvekstskildringen
En veloppdragen ung pikes erindringer
(1958). Hun har også gitt ut flere skjønnlitterære bøker. For romanen
Mandarinene (1954) fikk hun Goncourt-prisen. Beavoir stod, sammen med
Jean-Paul Sartre, sentralt i kretsen av franske intellektuelle som
utviklet eksistensialismen som filosofisk retning.
Den nye og fullstendige utgaven av
Det annet kjønn
på norsk,
utgis med et innledende essay av Toril Moi. Hun er professor i
litteraturvitenskap ved Duke University i North Carolina, USA, og har
blant annet gitt ut
Simone de Beavoir - en intellektuell kvinner blir
til
(1995) og
Hva er en kvinne - kjønn og kropp i feministisk
teori
(1998).
(presentasjonen er forlagets egen)
… Så da er det vel bare kvinner som leser denne boken. En mann leser
den sikkert liksom Fanden leser Bibelen. Men på mange måter kan det jo
virke som det er Fanden som har skrevet Bibelen. På samme vis kan det se
ut som om "Det annet kjønn" er skrevet av en mann, i hvert fall
ikke av en feminist slik vi lærte å kjenne henne gjennom den norske
Kvinnefronten, og senere "Ottar". (de [gamle damene] kommer
med forbud i stedet for å oppdage fremskrittets veier; de prøver ikke
positivt å skape nye situasjoner; de angriper det som allerede er for å
fjerne det onde i det: det er det som forklarer at de alltid slår seg
sammen mot noe: mot alkohol, prostitusjon og pornografi; de forstår ikke
at en ren negativ anstrengelse er dømt til å mislykkes...)
Og pussig nok, lite av det jeg har streket under og gjentatt her kan
finnes igjen i den første norske utgaven (Pax 1970). Hadde den utgaven
vært like grundig og ærlig som denne nye, kunne kanskje den norske
likestillingsdiskusjonen i sytti, åtti og nittiårene sett annerledes ut.
(Diskusjonen kommer til å vare så lenge menn og kvinner ikke
anerkjenner hverandre som likeverdige, det vil si så lenge kvinneligheten
som sådan består; hvem av de to er ivrigst etter å opprettholde den?
Kvinnen frigjør seg fra den, men vil ikke desto mindre beholde fordelene
ved den, og mannen krever at da må hun ta ansvar for begrensningene. …
det komplekse i denne saken kommer av at hver av leirene er sin fiendes
medskyldige …) Her er aha-opplevelser for en mann som har kjent en del kvinner i sitt liv. Jeg
har klippet ut noe, farget av mitt kjønn, mine erfaringer og
konklusjoner på disse, men også sikkert av min vinglete
konsentrasjonsevne. I bunn og grunn anbefales alle menn (og kvinner - spesielt unge jenter) å ta den jobben det er å pløye gjennom dette
verket, som er, så vidt jeg kan forstå, like aktuelt i dag som da det
kom ut i 1949. Det er velskrevet, også i den norske språkdrakten. I
forordet til den tidligere norske utgaven (Pax 1970) siteres den danske
Poul Henningsen: "Man ønsker at alle menn skulle lese disse bøker,
men hvor mange har mannsmot til dette?" Men den utgaven er neppe
interessant nok for en mann. Denne er.
Utklippene er ordnet i rekkefølge, adskilt under forfatterens egne
kapitteloverskifter.
|