Sitater
beauvoir

Innhold:


Lenker:


sitater

Simone de Beauvoir

Bokpresentasjon

Forfatter: Simone de Beauvoir
Oversetter: Bente Christensen
Innledende essay: Toril Moi
Forlag: Pax forlag
Utgivelse: 2000

"Man fødes ikke som kvinne, man blir det," sier den franske filosofen og feministen Simone de Beauvoir. Det annet kjønn er Beavoirs banebrytende verk, også kalt "feminismens bibel". Men hva slags feminisme? Fra tenkere som Aristoteles, Platon, Thomas Aquinas og Hegel er forestillingen om kvinnen som "Den andre" blitt ført videre. Er kvinnen "annethet"? Er hun en gåte? Simone de Beauvoir tilbakeviser slike mytiske forestillinger ved å ta for seg kvinner og kvinnelighet i myter, historie, filosofi og litteratur, husarbeid, ekteskap, barn og visjoner om fremtidig frihet.

Da La deuxiéme sexe utkom første gang i 1949, vakte den bestyrtet oppsikt. Boken stod lenge på den katolske kirkens indeks over forbudte bøker. I dag regnes den blant hovedverkene i moderne filosofi og feministisk teori, og Simone de Beauvoir (1908-1986) som en av Frankrikes fremste forfattere og tenkere i det 20. århundre.

Simone de Beavoir skrev essayistiske, filosofiske og selvbiografiske verker, blant annet Eksistensialismen og den borgerlige fornuft (1948) og oppvekstskildringen En veloppdragen ung pikes erindringer (1958). Hun har også gitt ut flere skjønnlitterære bøker. For romanen Mandarinene (1954) fikk hun Goncourt-prisen. Beavoir stod, sammen med Jean-Paul Sartre, sentralt i kretsen av franske intellektuelle som utviklet eksistensialismen som filosofisk retning.

Den nye og fullstendige utgaven av Det annet kjønn på norsk, utgis med et innledende essay av Toril Moi. Hun er professor i litteraturvitenskap ved Duke University i North Carolina, USA, og har blant annet gitt ut Simone de Beavoir - en intellektuell kvinner blir til (1995) og Hva er en kvinne - kjønn og kropp i feministisk teori (1998).
(presentasjonen er forlagets egen)

… Så da er det vel bare kvinner som leser denne boken. En mann leser den sikkert liksom Fanden leser Bibelen. Men på mange måter kan det jo virke som det er Fanden som har skrevet Bibelen. På samme vis kan det se ut som om "Det annet kjønn" er skrevet av en mann, i hvert fall ikke av en feminist slik vi lærte å kjenne henne gjennom den norske Kvinnefronten, og senere "Ottar". (de [gamle damene] kommer med forbud i stedet for å oppdage fremskrittets veier; de prøver ikke positivt å skape nye situasjoner; de angriper det som allerede er for å fjerne det onde i det: det er det som forklarer at de alltid slår seg sammen mot noe: mot alkohol, prostitusjon og pornografi; de forstår ikke at en ren negativ anstrengelse er dømt til å mislykkes...) 

Og pussig nok, lite av det jeg har streket under og gjentatt her kan finnes igjen i den første norske utgaven (Pax 1970). Hadde den utgaven vært like grundig og ærlig som denne nye, kunne kanskje den norske likestillingsdiskusjonen i sytti, åtti og nittiårene sett annerledes ut. (Diskusjonen kommer til å vare så lenge menn og kvinner ikke anerkjenner hverandre som likeverdige, det vil si så lenge kvinneligheten som sådan består; hvem av de to er ivrigst etter å opprettholde den? Kvinnen frigjør seg fra den, men vil ikke desto mindre beholde fordelene ved den, og mannen krever at da må hun ta ansvar for begrensningene. … det komplekse i denne saken kommer av at hver av leirene er sin fiendes medskyldige …)

Her er aha-opplevelser for en mann som har kjent en del kvinner i sitt liv. Jeg har klippet ut noe, farget av mitt kjønn, mine erfaringer og konklusjoner på disse, men også sikkert av min vinglete konsentrasjonsevne. I bunn og grunn anbefales alle menn (og kvinner - spesielt unge jenter) å ta den jobben det er å pløye gjennom dette verket, som er, så vidt jeg kan forstå, like aktuelt i dag som da det kom ut i 1949. Det er velskrevet, også i den norske språkdrakten. I forordet til den tidligere norske utgaven (Pax 1970) siteres den danske Poul Henningsen: "Man ønsker at alle menn skulle lese disse bøker, men hvor mange har mannsmot til dette?" Men den utgaven er neppe interessant nok for en mann. Denne er. 

Utklippene er ordnet i rekkefølge, adskilt under forfatterens egne kapitteloverskifter.